That which can be asserted without evidence, can be dismissed without evidence.
– Christopher Hitchens
Det skal handle om musikkens helende kraft på Den andre siden i kveld. Et relativt normalt tema til dette programmet å være, siden det ikke er en revolusjonerende påstand at musikk påvirker følelser og sinnsstemning.
Men vi er på Den andre siden, og der selv det å gå på do er en spektakulær reise til andre dimensjoner.
Og det skjer så mye i denne sendingen at vi setter rett over til Gro-Helen, som kan fortelle at alle har en healinglyd inni seg. Eller rettere, en vibrasjon.
– Jeg tror at inni hver og en av oss ligger det én vibrasjon, sier Gro-Helen.
Min kropp er allerede stappfull av organer, så jeg lurer på hvor denne vibrasjonen ligger. Kanskje i eggstokkene? Jeg har hørt at eggstokker kan klapre som kastanjetter hos kvinner i løpetid.
– Jeg tror at hvis vi tar fokus på å forsøke å finne tak i den vibrasjonen med en lyd som er vår, sier Gro-Helen, og jeg tar alt fokus jeg kan på å forsøke å finne tak i hva det er hun egentlig sier.
– Jeg tror at vibrasjonen er i stand til å balansere kroppen vår fra innsiden, tror Gro-Helen.
Hva innebærer det at kroppen min er balansert fra innsiden? Får jeg sixpack? Eller blir jeg et vandrende triangel vennene mine kan slå på?
Birgitte vil gjerne høre Gro-Helens healinglyd. Gro-Helen lukker øynene og brummer “øøøøuuuuummmm”. Så åpner hun øynene, ferdig balansert.
– Hva gjør den lyden for deg? spør Birgitte
– Lyden får alle chakraene mine til å vibrere, og så er det akkurat som at man blir fokusert, forklarer Gro-Helen.
– Men det som er morsomt, legger hun til.
Fortell, fortell! Kan det finnes noe morsommere enn vibrerende chakraer?
– Det er at akkurat denne lyden er min, og alle har hver sin og —
– Det er en grunntone, sier Birgitte.
– En urlyd, sier Marianne.
– Det er akkurat det det er, sier Gro-Helen.
Og det er akkurat det jeg liker aller best ved de alternative. Det finnes ingen faste begreper eller størrelser – vibrasjon, healinglyd, grunntone, urlyd, velg selv, men det balanserer kroppen din, altså, kors på halsen.
Synd at medisinstudiet er så rigid. Leger burde få bruke fantasien sin oftere, synes jeg. Det er tross alt bare ord.
– Noen vil si at du har lungebetennelse, andre vil si at du har brukket benet, selv kaller jeg det rabies. Her er en resept på kikhoste. Vi sees om en måned!
Tilbake til de rare lydene på Den andre siden.
Gro-Helen understreker igjen at vi alle har en urlyd i oss, som bare er vår.
Dette vet hun av egen erfaring, for når hennes klienter “sitter veldig fast på noe” (her snakker hun billedlig, håper jeg), bruker hun lyden sin, noe som får klientene til å åpne opp (lommebøkene).
– Så min lyd er ikke så veldig forskjellig fra andres lyd, konkluderer Gro-Helen, som for tre sekunder siden sa at hennes lyd var helt unik.
Den alternative tenkningen utvikles raskere enn de alternative tenker.
– Så lyden fungerer på deg og den fungerer på andre, sier Birgitte.
Birgitte husker heller ikke hva Gro-Helen sa for tre sekunder siden.
Birgitte introduserer kveldens første gjest, en mann som “kan mye om terapi og lyd og healing”, og visstnok er kjent for sine tibetanske lydboller.
“Morten Eriksen, lydhealer” står det på skjermen.
Healer er et fantastisk ord. Det kan settes sammen med hva som helst, og plutselig har man en jobb.
Men lydhealing er bare en bitteliten del av det Morten gjør. På hjemmesiden sin forteller han mer:
“Jeg er sertifisert Reiki Master / lærer og Sound healer / lærer. Har også gått 41 dagers Oneness kurs i India. Er sertivisert Oneness Experience lærer, og Blessing giver”.
Vis du er intre sert å vil hvite mer e, sender han deg en gra tis C / D.
Morten forklarer at tibetanske lydboller er en “urgammel tradisjon med å bruke lyd til å balansere kroppen”.
– Tibentanske messeboller skaper vibrasjoner som er bra for oss, sier Morten.
Han forteller at bollenes vibrasjoner samstemmer med naturen og de andre planetene vårt solsystem.
Morten har nemlig vært på en flere måneder lang turné ute i verdensrommet, og fikk stemt bollene sine av en lokal musiker på Mos Eisly Cantina.
Birgitte vil vite hva Morten konkret kan heale med lydbollene sine.
Spennende. Konkret er ikke et ord som brukes ofte på Den andre siden.
– Jeg bruker det spesifikt til å balansere hele nervesystemet, svarer Morten.
Intet mindre.
Men vent nå litt – sa ikke nettopp Gro-Helen at det er hennes lyd som balanserer kroppen? Jeg krysser fingrene for en saftig catfight, men ingenting skjer. Åpenbart kan hvem som helst si at de er i stand til å balansere kropp og nervesystem – i hvert fall de som har “healer” som en del arbeidsbeskrivelsen sin.
– Er du healer? Så bra, for jeg har litt ubalanse i nervesystemet mitt…
– Vent litt, så skal jeg slå på bollen min.
Gong!
– Sånn, nå er det i balanse igjen. Det blir 17 000 kroner, takk.
Morten forteller at mange mennesker sitter fast oppe i hodet sitt, men at bollene hans lager lyder som bringer dem inn i kroppen igjen.
Det verste alternative behandlere vet er mennesker som bruker hodet.
– Sånn at de får kontakt med sitt indre vesen, sier Morten.
Morten burde se Alien. Å komme i kontakt med sitt indre vesen er ikke nødvendigvis noe å ønske seg.
– Mener du folk som sliter psykisk? spør Birgitte.
– Ja, det også, sier Morten.
Men så trekker han seg. Han er jo tross alt healer.
– Jeg vil ikke bruke spesifikke kategorier.
Bortsett fra når han spesifikt balanserer hele nervesystemet.
– Er det folk som har muskelplager og spenninger? spør Birgitte.
Jøss. Har noen puttet et par piller med fornuft i teen hennes før sending?
– Jeg hjelper alle mennesker, sier Morten.
Gong!
Av og til zapper jeg innom God TV, som ligger mellom Zone Reality og Al Jazeera på Get-boksen min. På God TV har de maratonsendinger fra karismatiske menigheter, hvor syke og invalide mennesker faller om i gråtende ekstase når pastoren kaller dem opp på scenen og driver selveste Satan ut av dem.
Jeg trodde en liten stund at jeg hadde vært borti fjernkontrollen og havnet på God TV, for en ung kvinne ved navn Hanne blir kalt opp i den hvite sofaen på Den andre siden.
Hanne har en betennelse i venstre skulder, og nå skal Morten drive betennelsen ut med bollen sin.
– Smerte og sykdom er Guds straffedom! Bare ved å gi deg hen til Vårherre kan du bli frisk! La oss be for Hanne, denne stakkars synder! roper Morten.
Hanne begynner å gråte, og kvinnene i panelet kaster seg rasende over ham.
– Din spekulative fanatiker! roper Gro-Helen og forsøker å rive av ham hestehalen.
– Evig fortapelse venter den som ikke tror! hyler Morten og slår etter den gråtende Hanne med bollen sin.
– Din ansvarsløse tulling! roper Marianne og biter ham i benet.
– Gud er god! skriker Morten og klorer vilt rundt seg.
Mira tar løpefart og stanger Morten rett ned.
– Guds hevn! Guds hevn! hveser Morten idet Mira tar kvelertak på ham.
– Få ham ut! roper Birgitte, og en liten hær av redaksjonsassistenter styrter til og bærer den tungetalende lydhealeren ut.
– Vi beklager denne hendelsen, sier Birgitte andpustent og retter på håret. – Vi tar fullstendig avstand fra slike fanatikere. Etter pausen skal Gro-Helen snakke med Hannes døde bestemor. Følg med!
Tilbake til virkeligheten.
Morten sier at Hannes betennelse skyldes en emosjonell blokkering.
– Ofte prøver vi å bearbeide smerten, men du skal akseptere at den er der. Du kan heale deg selv.
Selvfølgelig må hun heale seg selv – det er jo ikke sånn at Morten kan det.
Hanne begynner å gråte. På ordentlig. Og fordi Morten har en messingbolle og ikke en bibel, er det ingen som stopper ham.
– Jeg ser energien gå fra hjertet ditt og opp til skulderen, sier Morten, som dessverre ikke kan se den rosa elefanten som står rett bak ham.
– Du er nok ikke helt snill med deg selv, legger Morten til.
De åndelige kvakksalvernes årsaksmantra er alltid varianter av at vi er for strenge mot oss selv.
Morten begynner å dra fingeren langs bollens kant.
– La lyden få komme inn, smerten trenger du ikke lenger, maner Morten.
Lyden av en tibetansk messebolle er helt lik pipelyden som en gang i tiden fulgte fjernsynets prøvebilder. Med den i hodet glemmer man lett kroppslige plager.
– Smerten vil nå bli fylt med kjærlighet, la smerten få lov til å komme hjem til hjertet ditt, forkynner Morten.
– Allahu-akbar! roper Gro-Helen.
– Mazeltov! hoier Marianne.
– Rock on, sier Mira.
Plutselig er Morten ferdig.
– Hvordan føles det? spør han.
Hanne ser usikkert på ham. Ingen andre sier noe, det er helt stille i studio. Hele programmets troverdighet hviler nå på Hannes vonde skulder.
– Det kjennes bedre…? sier Hanne nervøst.
Alle klapper begeistret. Det virket! Pris Morten og hans magiske bolle! Hanne har blitt frisk!
Gong!
Morten har ikke hørt sin egen stemme på flere sekunder, og liker alldeles ikke at Birgitte eller noen av de andre har rettet oppmerksomheten mot Hanne.
– Når vi bruker lyd settes det i gang en prosess, jeg kaller det en indre flamme hvert menneske har, noen ganger klarer man ikke å verdsette seg selv og da mister man kontakt med den indre flammen, messer Morten.
Indre flamme nå, altså.
– Jeg kaller det en indre separasjon fra seg selv, sier Morten.
Nå bare finner han på fordi han liker tanken på å se seg selv snakke på tv etterpå.
– Det jeg ønsker med disse bollene er at alle skal våge å være seg selv, sier Morten.
Morten høres ut som realitydeltager. Snart sier han vel at vi bare skal spille spillet, også.
Så erklærer Morten at enten vil Hannes smerter forsvinne helt, eller så vil de forverres.
Panelet ser henført på ham. Dette må være den klokeste mannen de noensinne har hatt besøk av.
Gong!
Birgitte vil vite om Morten får aksept når han bruker lyd i terapeutisk sammenheng.
– Absolutt, men det finnes jo de som bare vil kurere mennesker på sin måte, sier Morten foraktelig, og panelet nikker alvorlig. Ingen av dem ville finne på å kurere mennesker på sin måte.
Birgitte får plutselig beskjed fra produsenten om at det også sitter en musikkprofessor ved navn Even Ruud i sofaen og at det vil være fint om hun spør ham om noe.
– Når vi ser på krim på tv, liksom, begynner Birgitte med rosa stemme. – Så er det alltid disse smartingene, liksom, som spiller klassisk musikk, ikke sant, og er det sånn at vi blir smartere av å høre på klassisk musikk?
Hvis Birgitte hører på klassisk musikk må svaret være nei.
– Nei, Mozart-effekten er en myte, sier Even Ruud.
Panelet klapper entusiastisk. For hos dem betyr myter at noe finnes.
– Men hvorfor er det sånn at eldre mennesker er så glad i sånn innmari kjedelig musikk’a? spør Gro-Helen (48).
– De er vokst opp med en annen type musikk enn det vi er, sier Even (56).
Det har han jo forsåvidt rett i. Da mine foreldre var unge på 60-tallet hørte de på The Beatles, James Brown, Bob Dylan, The Rolling Stones og andre døllinger.
– Men det er mange gamle mennesker som nå liker blues og sånn, sier Even, musikkprofessor.
– På film er det mange psycho killers som hører på klassisk musikk, sier Mira.
Jeg har en samling med klassisk musikk som er ganske stor. Jeg har den på et rom sammen med slakteknivene mine og en rekke suvenirer fra Abu Ghraib som jeg har kjøpt på e-bay.
Psycho killer, qu’est-ce que c’est, run-run-away!
Morten vil gjerne dele sine refleksjoner rundt gamle mennesker og musikk. Jeg er nå overbevist om at Morten drives av sin egen stemme. Hvis han slutter å snakke vil han rett og slett slutte å virke.
– Dette med generasjoner, det handler om hvilken rytme de forskjellige generasjonene har, og om dette kan bevises aner jeg ikke, putrer Morten.
– Da bør du ikke si noe, sier Marianne.
– I dette programmet er vi veldig forsiktig med løse påstander, sier Gro-Helen.
– Vi forholder oss til ligningen PA = S², sier Birgitte.
– Oj, sier Morten. – Mener du personlig anekdote = dobbelt så sant? Det er avanserte greier!
– Ja, hvis ikke kan folk komme hit og si hva som helst, sier Mira.
– Har du en personlig anekdote? spør Birgitte.
Morten tenker seg om.
– Ok, jada. Jeg ser at eldre mennesker har en annen rytme enn vi unge, sier Morten (41). – Og da dras vi også mot den rytmen på utsiden, så den indre og ytre rytmen må stemme overens.
Panelet klapper begeistret.
– Det er det beste eksempelet på PA = S² noensinne! roper Birgitte.
Apropos rytmer. En ny gjest setter seg i sofaen – det er Hege Gabrielsen, som underviser i De fem rytmer.
– De fem rytmer er forskjellige bevegelsesmåter, slik at vi kan bevege oss på forskjellige måter, forklarer Hege.
Plutselig begynner hun å svaie frem og tilbake. Hun beveger armene i store, myke åttetall.
– Nå hypnotiserer jeg dere, dere blir søvnige og tror på alt jeg sier, enda det bare er en rekke tilfeldige ord som energi og kropp og bevissthet og müsli —
– Si noe med “indre”, sier Gro-Helen. – Det liker vi så godt.
– Kjenn på din indre makrell, nynner Hege.
– Det er veldig lyrisk og det gir litt balsam på en måte, sier Marianne.
– Ta imot rytmen! roper Hege og tar plutselig voldsomme stavtak i sofaen.
– Jeg har også vært med i Grand Prix! jubler Mira. – Lenge leve livet!
Marianne hiver seg på, og jeg må til min forbløffelse slå fast at passgang faktisk er mulig i sittende stilling.
– Det der reagerer ikke jeg på i det hele tatt, snøfter Gro-Helen og legger armene i kors. Rytme er for tullinger.
Hege øker tempoet med hurtige, stakkato bevegelser.
– Så kommer kaos! skriker hun og kaster armene i været.
– Og da ser man skikkelig dum ut, sier Gro-Helen og himler med øynene.
– Alle har en indre dans! roper Hege.
Birgitte dukker for ikke å få en albue i fjeset.
Hege bråstopper. – Og så – stillhet!
Kvinnene i panelet synker lykkelig sammen i sofaen, bortsett fra Gro-Helen som ser på neglene sine og vipper irritert med foten.
– Må man gjøre dette etter hverandre? spør Birgitte.
Hege nikker.
– Som det ble sagt tidligere så er vi veldig i hodet og opptatt av hva som ligger bak og hva som ligger foran og ta-ra-ta-ra-tei-tei, sier Hege.
Ta-ra-ta-ra-tei-tei er et svært avansert psykologisk begrep, og brukes som regel for å beskrive pasienter på lukket avdeling.
– De som er med på masse workshops, får tilgang til masse bevegelser i kroppen, sier Hege.
– De finnes så mange kvinner som ikke har tid til workshops, kan man kjøpe disse bevegelsene på nettet? spør Gro-Helen.
– Ja, en pakke på ti bevegelser koster 160 000 kroner, sier Hege.
– Og disse bevegelsene kan jeg sette sammen hjemme? spør Marianne.
– Jepp! smiler Hege og slår ut med armene. – Det eneste du trenger er en umbraconøkkel!
Et voldsomt brak får panel og publikum til å skvette himmelhøyt. Inn fra høyre løper en naken mann med en messingbolle på hodet. Det er Morten, som har slitt seg.
– Men bollen min får du aldri! skriker han til redaksjonsassistenten som løper etter ham.
En annen redaksjonsassistent stuper inn fra venstre og takler Morten i knehøyde, og Morten går overende så det synger i messingbollen.
– Jeg er Oneness! hyler han og sparker vilt rundt seg i det fem redaksjonsassistenter hiver seg over ham. Etter et kort basketak klarer de å overmanne ham og sleper ham ut igjen.
– Husk å bestille Mortens cd på nettet, sier Birgitte. – Vi sees neste uke!
Innlegget er basert på sendingen 14.04.11
