- Lei filmer med Danny DeVito her
Det var mye som talte imot at Danny DeVito skulle få noen lang og suksessrik karriere i Hollywood. Han er under 1,30 høy, lett overvektig og hadde allerede begynt å miste håret i sin første storfilm, «Gjøkeredet».
Men rundt det høylytte middagsbordet til den store italienske familien i Jersey, hadde han lært å bite fra seg med sarkasme og humor. Det har ikke bare hjulpet ham i motgang, men også vært med å utvikle hans varemerke – den egoistiske, gretne, men merkelig sympatiske karakteren som vi har sett ham som i en rekke filmer og tv-serier.
Minneverdige halvkjipe roller inkluderer Louie De Palma, den dominerende og egoistiske sjefen i tv-serien «Taxi», grådig businessman i «Ruthless People», manipulerende ustabile Frank Reynolds i «Its Always Sunny In Philadelphia», slibrig bilselger i «Matilda» og ond pingvin i «The Batman Returns».
Når Danny DeVito kommer inn i rommet smiler han fra øre til øre mens han buster til det lille håret som er igjen på hodet. 68-åringen minner litt om en gal vitenskapsmann, men av den veldig hyggelige sorten.
– Hvorfor har du, som framstår som en veldig hyggelig mann, spilt så utrolig mange gretne, halvkjipe typer i din karriere ?
– Jeg liker de karakterene. De har ofte flere lag. Det er en menneskelighet i det og det er ting rundt som ofte gjør at de blir sånn. Som i «Twins» og i «Taxi». Og det å kunne slenge litt med leppa er noe jeg kjenner til. Bak all glefsingen er det som oftest et stort hjerte.
– Du virker ikke som en gretten type. Hvor henter du det fra ?
– Jeg kommer fra en stor italiensk familie og rundt middagsbordet måtte man snakke veldig høyt. Det å slenge vitser og kjipe meldinger til hverandre – altså sånn humoristisk, var en del av det. Det hadde sine positive og negative sider. Men rollen i «Taxi», som jo ble kjempeviktig for min videre karriere, fikk jeg fordi jeg på audition slo manuset i bordet og sa «hvem skrev denne dritten»? Det var en råsjanse, men det passet perfekt til karakteren og jeg fikk rollen.
– Har det du lærte rundt middagsbordet vært nyttig på andre måter?
– Ja, jeg har som de fleste møtt motgang som skuespiller. Det å kunne lage en vits av det, eller først å fremst ikke ta ting så tungt. Ta det til seg, men så slippe det ved å gjøre noe morsomt og sarkastisk ut av det, har vært en ventil og hjulpet meg å gå videre. Man må børste det av seg, både det bra og det vonde som kommer ens vei. Folk som ikke klarer å takle suksess eller problemer som dukker opp, blir fort kjipe mennesker.Sånn tror jeg det er for mange ledere i verden, som må bestemme hvordan folk skal være og har en negativ holdning og gjør samfunnet om til et dårlig sted. Folk skulle lært seg å ikke være så selvhøytidelige.
– Hva sa de til deg da du kom til Hollywood første gang ?
De sa jeg ikke hadde en sjanse. Jeg var for liten, tjukk , skalla. Glem det.
– De tok veldig feil…
– Jepp!
Danny DeVito har også hatt suksess som produsent og regissør. Han laget produksjonsselskapet Jersey Films sammen med sin kone skuespiller Rhea Perlman. Sammen har de produsert Pulp Fiction og har også stått bak filmer som Oscar-vinneren Erin Brockovich, Garden State, Man on the moon og Out Of Sight. DeVito har også regissert en rekke filmer som Hoffa, Matilda og Throw Momma From The Train
– Du kommer fra en italiensk katolsk familie i Jersey, som verken drev med film eller teater. Hvordan bestemte du deg for søke skuespillerutdannelse ?
Etter videregående skulle jeg begynne å jobbe, jeg ante ikke med hva. Søstrene mine, som er eldre enn me,g oppdro meg. Moren min og faren min var litt… rare. Ja, uansett, søstrene mine oppdro meg og spurte om jeg ville begynne med hår i deres salong. Det var egentlig aldri et spørsmål. Når mine søstre sa noe, så måtte jeg bare følge ordre. De skaffet meg kam og saks og alt det der. Jeg gruet meg helt vilt og beina kjentes som bly da jeg skulle på første dagen. Men da jeg åpnet døra sto det 40 jenter og to gutter inne: det var himmelen he he…
– Hvordan var veien fra frisør til skuespiller?
– Etter hvert skjønte jeg at det var mer penger og utfordring i makeup, så jeg ville søke på teaterskolen, Amercian Academy of Dramatic Arts i New York, på makeuplinja. Men da jeg kom sa de at man måtte gå på audition med en monolog for i det hele tatt å komme inn, så det gjorde jeg. Det ga mersmak, og etter hvert bestemte jeg meg for å prøve meg på skuespillerlinja.
– Du og Michael Douglas var romkamerater ?
– Ja, vi bodde på en ettroms. Vi var strebende skuespiller og begge likte, du vet, på den tiden, å røyke… Vi er fortsatt veldig gode venner og har gjort mange mange filmer sammen.
I flere år har Danny DeVito nå spilt i tv-serien «It’s Always Sunny in Philadelphia» som følger en selvsentrert og håpløs gjeng som driver den lite suksessfulle irske baren Paddys Pub i Philadelphia.
– «It’s Always Sunny in Philadelphia» går på sin syvende sesong, hvordan har det vært å jobbe i den serien?
– Det var ekstremt gøy å være med i et show som dytter grensene for humor litt på TV. Det er ikke så mye av sånt i USA. Manuset er ekstremt velskrevet og i tilegg får vi lov å improvisere over det, det har vært en gave. Barna mine liker serien også, bortsett fra når jeg går rundt i huset naken.
– Hva drømmer du om nå ?
– Jeg starta med teater off–broadway. Jeg gjorde en masse for flere teatergrupper og var også med i USAs første feministteater i 1972. Nå skal jeg gjøre teater igjen. Nå skal jeg gjøre «The Sunshine Boys» med Richard Griffiths i London fra slutten av april.
– Og du fortsetter å ta de hissige og gretne rollene også?
– Det var en drøm å få være med og gjøre filmversjonen av den amerikanske nasjonalhelten The Lorax. En bitteliten orange sak med stor bart og hissig temperament med et stort hjerte og som passer på skogen. Jeg snakka med Jack Nicholson han ville gjerne hatt rollen. Han har jo i hvert fall lynnet, me n det er jo så mange som drømmer om sånne roller og jeg synes synd på dem. Brad Pitt har ikke sjanse. De fleste er for høye og pene. Det må være skikkelig skikkelig kjedelig.
«Lorax – skogens vokter» går på norske kinoer nå.
