Bassisten, bandlederen, komponisten og forfatteren av tidenes beste semifiktive selvbiografi Charles Mingus hadde muligens kunnet fylle 90 år i år. Om han ikke hadde blitt rammet av den sjeldne, dødelige og langt over middels kjipe sykdommen amyotrofisk lateralsklerose og døde som 56-åring i 1979. I USA en sykdom forbundet med og lenge oppkalt etter baseballspilleren Lou Gehrig, i Norge kanskje først og fremst kjent som sykdommen forfatter Axel Jensen døde av.

Uansett, vi har alltid litt tid til overs for Mingus. Særlig når det viser seg at den lett amatørmessige, men totalt fascinerende dokumentaren med Charles Mingus‘ navn som tittel fra 1968 ligger ute på YouTube. Thomas Reichman skulle lage et portrett av motsetningenes USA i sin samtid, skildret gjennom en jazzmusikers historie.

I 1966, når denne ble filmet, var Charles Mingus … kanskje ikke det mest heldige valget, på en del måter. Både lettere psykiske lidelser og rusforbruk toppet seg samtidig som karrieren var nær å gå i stå, og økonomien og familielivet med den. Store deler av filmen må kunne karakteriseres som nær forvirret ralling, og kanskje skulle Mingus’ (i dag voksne men dengang 5 år gamle) datter vært beskyttet for å la scenene hvor pappa skjenker henne vin så hun kan lære seg å takle å være full, slik at ikke gutter skal utnytte henne når hun blir voksen. Ganske mørke greier med andre ord.

Men allikevel: det er den forvirrede rallingen til en dypt original, fascinerende og eksepsjonelt intelligent mann (riktignok i en mørk fase av livet sitt). Og vel verdt å se, om man tåler tråkket over intimgrensene (og slikt er vi vel dessverre godt vant med).

Filmhistorisk Mingus-bonus: regissørrebellen John Cassavetes‘ høyst originale og oppsiktsvekkende, improviserte lavbudsjettsdebutfilm «Shadows» fra 1959 dro full nytte av et glimrende soundtrack av Charles Mingus.