På tirsdag var James Franco gjest på David Lettermans show i anledning en film vi har snakket om i disse spaltene et par ganger før. Dvs. Harmony Korines «Spring Breakers».

Intervjuet bød på en avsløring som var såpass saftig at vi føler det er helt greit å prate enda mer om filmen, eller i hvert fall om Harmony Korine, i dag. Fra 1995 til 1998, det vil si i tidsrommet mellom Larry Clarks «Kids», som Korine skrev manus til, og regidebuten «Gummo», var Korine gjest hos Letterman tre ganger.

Letterman hadde nemlig lenge en slags tradisjon for å, innimellom alle alistekjendisene, invitere såkalt eksentriske personligheter til programmene sine – den nå avdøde tidligere Letterman-gjengangeren Harvey Pekars «American Splendor» (både tegneserien og filmen) tematiserer forøvrig de litt ubehagelige/problematiske og freakshowaktige sidene ved denne praksisen.

Så sluttet også Letterman med dette etterhvert, et sted rundt milleniumsskiftet – og etter intervjuet med Franco er det faktisk grunn til å spørre om det var Harmony Korine som satte spikeren i kista for denne praksisen.

Det har seg slik at Korine sto på gjestelisten til Letterman en fjerde gang rundt 1998/99 – men ble strøket av plakaten i siste liten, på tross av at han hadde møtt opp til innspilling. På tirsdag konfronterte James Franco David Letterman med ryktene rundt den avlyste opptredenen. Og fikk først et kokett «hva har DU hørt?» tilbake. Franco sa han hadde hørt at Korine hadde «dyttet» Meryl Streep bak scenen. Før Letterman droppet bomben: talkshowverten hadde personlig tatt Harmony Korine på fersken i Streeps garderobe, i ferd med å rote gjennom vesken hennes. Sjekk intervjuet her; Korineanekdoten begynner rundt 2:30.

For å være litt kynisk, litt bedrevitende og litt moralsk på en og samme tid: det får du da faen meg regne med når du inviterer tydelige rusa unge folk med nesten like åpenbare personlige problemer på det landsdekkende talkshowet ditt så det borgerlige publikummet ditt kan le av dem. Sjekk Korines tre opptredener på Letterman og se om du ikke er LITT enig. Mer enn en smule ubehagelig den publikumslatteren, innimellom?

Samtidig må vi jo innrømme at denne, eh, metoden ga langt bedre tv enn noe Letterman har klart å by på de siste femten årene.