OK, siste runde for nå. Selv om det kunne fortsatt med f eks beste, saloon. Men forrige mandags forslag om å kåre beste fiktive homo- og strippeklubber ble for fristende, rett og slett. OBS: Ikkje for kjenslege sjåare.
3 minneverdige fiktive strippeklubber
Privatclub Der Blaue Diamant («Smiley’s People», 1982):
Innsendt forslag, fra Oslos beste bartender. Tips: baren på Bristol er stedet om du vil diskutere John Le Carré over egenkomponerte cocktails basert på fem forskjellige obskure bittere. Riktignok ikke like mye nakenhet som på Der Blaue Diamant. Vanligvis.
The Bada Bing («Sopranos», 1999-2007):
En selvsagt entry. Også, som sett ovenfor, åstedet for en av de aller mest brutale og den klart mest hjerteskjærende scenen i hele serien.
Vampyrstrippeklubben i «Vamp» (1986):
Fenomenet vampyrstrippeklubber er overraskende veldokumentert i filmhistorien. Jeg kunne ramset opp minst fem andre filmer, og ingen av dem har Grace Jones som vampyrstripper. Valget er med andre ord ganske enkelt.
3 minneverdige fiktive homoklubber
The Blue Oyster («Politiskolen», 1984):
Så ikonisk at det har blitt et uttrykk. Vel, det var et uttrykk på ungdomsskolen, i hvert fall.
Lærbaren i «Cruising» (1984):
Litt mer schwung over dansegulvet i denne kultklassikeren. Pacino got dem moves!
Gaybaren i München («Fox and His Friends»/«Faustrecht der Freiheit», 1975):
Kanskje ikke like høy stemning på det tyske syttitallet. Men til gjengjeld: fantastisk musikk! Og masse melodrama.
