• Se «Black Book» her!

Filmen med den ærlig talt hakket raffere nederlandske tittelen «Zwartboek» (2006), var regissør Paul Verhoevens første film i hjemlandet Nederland på over 20 år, etter en Hollywoodkarriere som inkluderer subversive mesterverk som «Robocop» og «Starship Troopers», men også den kommersielle floppen «Showgirls» og det kommersielle høydepunktet, men kunstneriske lavmålet «Basic Instinct».

Her hjemme ble ikke «Zwartboek» satt opp på på kino engang, men spør du meg er denne andre verdenskrigsfilmen blant høydepunktene i en lang og usedvanlig mangslungen karriere. For å sette den i perspektiv kan det være nyttig (eller i det aller minste litt artig) å sette den opp mot norske «Max Manus». Det er tross alt kun to år som skiller dem fra hverandre. Og mens «Max Manus» var Norges «nesten dyreste» og «nesten mest innbringende» film gjennom tidene, hadde Verhoeven små problemer med å slå de tilsvarende rekordene for Nederland.

Der de to filmene skiller seg radikalt fra hverandre, er selve behandlingen av kildematerialet; våre respektive lands krigshistorie.

Verhoeven har riktignok tatt seg adskillig større kunstneriske friheter enn «Max Manus»som du også kan se her hos oss. «Black Book» er kun uspesifisert, løst basert på virkelige hendelser. Hendelser som Verhoeven bruker for å tegne opp et bilde av andre verdenskrig som bryter totalt med innarbeidede hjemlige heltebilder. Altså: helteparet i filmen er en jødisk kvinne og hennes elsker – en SS-offiser. Hvem skurkene er kan ikke avsløres uten å ødelegge (det intrikate og genuint spennende) plottet for en som ikke har sett den før.

Men la oss bare si at den hjemlige motstandsbevegelsen ikke levnes fryktelig mye ære i denne filmen.

«Black Book» er først og fremst en skildring av alle gråsonene, all moralsk ambivalens som oppstår i en krigssituasjon, og som sådan også genuint tankevekkende. Samtidig som det også er en fullstendig skamløs underholdningsfilm, full av typisk Verhoevensk umotivert nakenhet og andre sjokkeffekter. En nederlandsk filmkritiker og etterkommer av Auschwitz-overlevende sammenlignet filmens skildring av andre verdenskrig med kopien av Eiffeltårnet som står i Las Vegas.

Det er muligens ganske presist. Men at en film ikke er «ekte» betyr ikke at den ikke kan formidle noe «sant» – tvert imot. Jeg vet i hvert fall hvilken film av denne og «Max Manus» som sier noe vesentlig om andre verdenskrig og krigens natur som sådan – litt på samme måte som «Starship Troopers» fra 1997 står igjen som den i særklasse mest intelligente filmatiske kommentaren til 11. september og den påfølgende krigen mot terror fire år senere.

• Se «Black Book» her!