Det er fint at rase ikke lenger er et tabu i Hollywood, i hvert fall ikke på samme måte som tidligere. Og at utvalget av rollefigurer for afroamerikanere etterhvert er utvidet en smule fra hallik, basketballspiller, rapper eller Martin Luther King Jr. (eller hushjelp, hore, alkoholisert jazzsangerinne eller Rosa Parks, for kvinner). Ingen ønsker seg tilbake til den tiden hvor hvite skuespillere smurte seg inn med skokrem for å spille Shakespeares «Othello» (OBS! Her snakker vi om Hollywood, ikke tilbakestående Norge, hvor det tross alt bare er et og et halvt år siden en bleik svenske spilte tittelrollen på Nationaltheateret, uten skokrem riktignok)

Jeg lurer likevel på om den lille stemmen i bakhodet mitt er en reaksjonær jævel eller om den kanskje var inne på noe, når den høylytt ropte «WHAT DA FUQ?!» over nyheten om at Willow Smith skal være aktuell i tittellrollen i en nyinnspilling av filmmusikalklassikeren «Annie». Som er bygd på en Broadwaymuiscal, som igjen bygger på en klassisk avistegneserie – som alle handler om en liten foreldreløs jente med en mildt sagt ikonisk «look»: rødt hår og fregner.

Hva blir det neste? Zahid Ali som 91 Stomperud? Robert Downey Jr. som John Shaft?

Ja ja. Nok om det. Vagt relatert, eller når vi først er inne på temaet «ungdommelige medlemmer av Smith-familien»: Forrige uke kom jeg over en riktig perle av en lokaltv-dokumentar. OK, så er jeg kanskje nokså alene av å få vann i munnen bare noen nevner ordet «lokaltv-dokumentar».

Men dette dreier seg om lokaltv i Philadelphia, året 1988 – og temaet er den lokale hip hop-scenen. For de med litt under encyklopedisk oversikt over hip hop-historie og/eller karrieren til Will Smith: Dette vil selvsagt si et gjensyn med en purung Will Smith som The Fresh Prince (altså rapperen som spilte inn storselgende, Grammyvinnende album sammen med Jazzy Jeff, ikke hovedrollefiguren i den TV-serien som kom litt senere og som fortsatt surrer og går på norske TV-skjermer).

De med en innsikt i hip hop-historien som ligger litt nærmere det encyklopediske, kan i tillegg kose seg over innslag med radiolegendene Jocko og Lady B, gangsterrappioneeren Schoolly D og en god del mer. Ikke for det. Du trenger strengt tatt ikke være spesielt opptatt av rap engang for å fryde deg over den fantastiske brilleinnfatning/åttitallshårkombnasjonen til Schoollys manager.

For ikke å snakke om dokumentarens klart mest komisk rørende innslag: Når de intervjuer Schoolly D på trappen til oppveksthjemmet (på det udødeliggjorte gatehjørnet «Parkside 5-2») – sammen med moren sin! Begynner rundt 2:20 på video nr 2, sjekk det øyeblikket hvor hun begynner å kosekjefte på ham fordi han aldri tar oppvasken og gangsterrappioneeren får det der velkjente «Å NEI MAMMAAAA! IKKE FORAN VENNENE MINE!»-uttrykket. Ha ha. Beste på lenge, spør du meg!