Fun fact: få dokumentarfilmer kan sies å ha hatt en så direkte, merkbar påvirkningskraft på det skandinaviske samfunnet som Henry Chalfant og Tony Silvers «Style Wars» fra 1983.
Godt hjulpet av den såkalte «svenskeantennen», førte nemlig en tidlig visning på SVT til at byer i hele Sverige og store deler av det norske Østlandet kun dager etterpå fikk sine første lokale graffitti-«piecer».
Og la dermed spiren til en lokal graffitikultur som enkelte har kalt et samfunnsproblem, med overlappinger til noen av de groveste kriminelle miljøene i våre lands, mens andre vil kalle en av de mest vitale og innflytelsesrike kunstneriske grasrotbevegelsene i nyere tid, og peke på de mange innflytelsesrike personene i våre lokale kunst- og kulturliv som har røtter fra graffiti.
Om man kikker litt på historien til den svenske old school-writeren Liam Norberg AKA Merley kan man i grunnen finne belegg for litt av begge synspunkter… Her har vi Liam i et klipp fra den legendariske «Stockholmsnatt», en film som i utgangspunktet ble laget som kampanjefilm, for å motvirke vandalisering av telefonkiosker (!!!), men som sies å i minst like stor grad ha INSPIRERT vordende ungdomskriminelle på det sene svenske åttitallet. Foruten Liam/Merley deltok forøvrig flere svenske old school-writere, som Ziggy -og den halvt svenske sønnen til Quincy Jones (!!).
Noen år senere slo Liam gjennom som skuespiller i den minst like kulterklærte «Sökarna» – omtrent samtidig som han ble dømt for medvirkning til verditransportran. Fakta vs fiksjon, altså.
Det var kanskje en avsporing, men det var verdt det!
PS Og i dag har Liam blitt nyfrelst kristen. Og tar det lugnt.
