Det er riktignok over et halvt år siden vi omstrukturerte denne spalten, fra et daglig tv-tips til videotips.

Men helsike, svensk tv sender så mye bra dokumentarer om dagen at vi ikke kan ignorere dem heller, i hvert fall ikke på dokutirsdag. Natt til mandag, for eksempel, ødela jeg nattesøvn og starten på arbeidsuka bare fordi jeg ble så fascinert av en svenskprodusert dokumentar om beverens historie i Europa. Som man dessverre kun kunne se på tv fra Norge, siden de ikke har rettigheter til å legge den ut på nett for besøkende utenfor Sverige. Bummer.

Det samme gjelder kveldens høydepunkt: «Drottningen av Versailles», som går på SVT1 klokken 22:00 (samt i morgen klokken 12:45 og 01:40 på samme kanal). Men den har jeg såpass stor tro på at jeg synes den må omtales og anbefales allikevel.

Jeg skrev tross alt om den på Comoyo Filter allerede i juli – og den var bobler på Ulrik Eriksens liste over de beste filmene uten norsk distribusjon i 2012. Ikke noen bombe at SVTs dokumentaravdeling nok en gang tar ansvar, og at vi nok en gang bare må tippe hatten i retningen broderfolket.

En kjapp beskrivelse klippet fra saken vår i juli:

Fotograf Lauren Greenfield møtte timeshare-leilighetsmagnaten David Siegel for første gang på et fotooppdrag for Donatella Versace. Hun ble fascinert både av personligheten hans, hans fortsatt relativt unge kone Jackie, og ikke minst: deres planer om å bygge USAs største hus. Et stormannsgalt, glorete slott inspirert av Versailles i Orlando, Florida (planlagt samlet boareale: over 8000 kvadratmeter).

I tre år fulgte hun paret – og byggeprosessen -for dokumentarfilmprosjektet som ble til «The Queen Of Versailles». Bare nok en variant over det lett tabloide, og evig fascinerende temaet «slik lever de (ekstremt) rike og smakløse»? Det kunne det fort blitt.

Om det ikke var for to ting: som de fleste intervjuer med Greenfield (og de fleste anmeldelser av filmen) trekker frem, liker Greenfield Siegel-paret, som riktignok er helt obskønt rike (ved filmens start). Men samtidig kommer begge fra såkalte enkle kår, og har både en upretensiøs væremåte og en gjestfrihet som fremstilles som høyst genuin.

Selv om David Siegel i ettertid var mindre fornøyd med resultatet, og faktisk endte opp med å saksøke Greenberg.

Men viktigere enn dette: tilfeldigvis faller produksjonstiden for denne dokumentaren sammen med (bolig)krakket i USA, noe som selvsagt også rammer David og Jackie (deres formue er tross alt hovedsaklig bundet opp i nettopp eiendomsmarkedet). Og deres egne grandiose husplaner, som i løpet av filmen først blir satt på vent på ubestemt tid. Deretter skrinlagt.

Og Jackie, selve dronningen av Versailles, må venne seg til en ganske ny hverdag. Med kun fire tjenere er hun til og med nødt til å feie opp avføringen til (pynte)hundene sine selv – de er selvsagt ikke husrene, det var det aldri behov for så lenge man hadde en tjenerstab som kunne feie opp etter dem.

Dermed blir «The Queen Of Versailles» og historien til ekteparet Siegel et overdådig speilbilde på Amerikas økonomiske krise.