Dere husker Leila K?
Eurodancepioneeren, for det må det da være lov å kalle henne, og barnehjemsbarnet (på flukt fra sin muslimske familie etter at hun ble forsøkt tvangsgiftet i ung alder) som slo igjennom med «Got 2 Get» i 1989, sammen med Rob’n’Raz, og slik sett også var en viktig del av historien til svensk dansemusikks internasjonale suksess.
Filmen med den like strålende som passende tittelen «Fuck you, fuck you very much» følger hennes comeback med tredjealbumet «Manic Panic» fra 1996 (forøvrig laget i samarbeid med en da nokså ukjent Max Martin, sjekk singelen «Electric» for litt tidlig trademark Martin).
Og det sammenfallende … offentlige sammenbruddet kan man vel kalle det, særlig når det gjelder hennes oppførsel da hun tapte i kategorien «beste kvinnelige artist» i den svenske Grammis-gallaen.
Et offentlig sammenbrudd som på sett og vis varte i mange år, og toppet seg når Leila K ble hjemløs i forrige tiår. Men til å skildre en allerede da nokså skandalisert artist og (sterk!) personlighet, er filmen til syvende og sist en overraskende varm og hjertelig skilding.
Regissør Göran Olsson fikk forøvrig noe av et internasjonalt gjennombrudd i fjor, med mye omtalte «The Black Power Mixtape».
