Det er mange ting jeg ikke liker med Noah Baumbachs «Greenberg». Først og fremst Ben Stiller. Det vil si, han gjør en god jobb i rollen som den mistilpassa, ekstremt lite fungerende guttemannen Roger Greenberg. En litt for god jobb, muligens. For hele karakteren er umulig å like.

Etterhvert som filmen går sin gang skjønner man bare altfor godt hvorfor han har problemer med å tilpasse seg: han behandler kort sagt ikke menneskene rundt seg noe pent i det hele tatt. Og hans ensomhet er 100 % selvforskyldt. Det gjør tendensene filmen har mot «hjertevarm komedie» litt irriterende. For filmens hovedperson fortjener slettes ikke noen åpen, håpefull slutt. Fuck den fyren. Har du noen sinne lurt på hvordan en karakter som den Larry David spiller i «Curb Your Enthusiasm» hadde fungert i det virkelige liv, får man langt på vei svaret av å se «Greenberg».

Men: filmen har noen ganske fanstastiske scener. Den beste av dem involverer Duran Durans klart beste låt.

Og generelt mye god musikk, håndplukket av og for en stor del spesialskrevet av selveste James Murphy fra LCD Soundsystem (RIP) og DFA Records. Blant annet noen hjerteskjærende nydelige pastisjer på 70-tallets popmusikk -kanskje ment som eksempler på hva man hadde funnet på iPoden til den (selvsagt!) snobbete, popelitistiske Roger Greenberg.