I kveld får du en ny sjanse til å se første episode av sesongens kanskje største seriepremiere: heftig forhåndsannonserte «Luck» (Canal+ Series 21:00). Som nokså uvanlig fikk forlenget kontrakten til en andre sesong rett etter den amerikanske premieren (for kun litt over en måned siden).

Kollega Grenne virker veldig begeistret. Mer en god nok grunn til å gi den en sjanse for de av oss som måtte pleie andre hensyn i går kveld.

Så kan man jo muligens filosofere litt rundt «superstjerne» Dustin Hoffmans medvirkning i en slik serie. Nok et tegn på TV-seriens forhøyede posisjon i det kulturelle hierarkiet (kremt)? Eller et tegn på at karrieren til Dustin Hoffman muligens har gått litt i stampe? Har han gjort en virkelig god filmhovedrolle siden «Wag The Dog», sånn egentlig? Jeg er nesten fristet til å si «siden Marathon Man» her også, men det hadde virket litt i overkant jålete, selv om jeg nesten mener det. «Kung Fu Panda 2» teller uansett ikke.

Altså. Dustin Hoffman er en utmerket skuespiller, eller var i det minste en utmerket skuespiller en gang i tiden. Men han har den (i grunnen ikke unike) forbannelsen at han er best kjent for noen av sine aller svakeste filmer – og da tenker jeg ikke på den legendariske floppen «Ishtar» (med kompis Warren Beatty). Vi trår like så godt til med en liste -IGJEN.

TIDENES MEST OPPSKRYTTE DUSTIN HOFFMAN-FILMER

3. Kramer vs. Kramer (1979)

Altså. Hoffman spiller strengt tatt ganske bra i denne filmen. I likhet med motspiller Meryl Streep. Men denne filmen bærer mildt sagt preg av å være laget i en tid hvor skilsmisse var et kontroversielt, edgy emne for en Hollywood-film. Samt (kremt) en viss hang til sentimentalitet hos regissør og manusforfatter. Legg dette til sammen og hva får du? Jo, filmmotsatsen til noen som står og skriker «MEN TENK PÅ BARNAAAAAA!» Rett inn i øret ditt, veldig høyt. I 105 minutter.

2. Rain Man (1989)

Hoffman fikk sin andre Oscar (den første fikk han for nettopp «Kramer vs Kramer») for sin rolle som Tom Cruises autistiske bror i dette hjertevarme, kyniske og menneskefiendtlige makkverket. Som dessuten fortjener en separat fatwa for å ha kickstartet Hollywoodkarrieren til filmkomponist og SJARLATAN Hans Zimmer. Angående Oscar-statuetten til Hoffman:

 

1. Tootsie (1982)

Se – en mann i kjole. Har forresten noensinne en så talentløs regissør som Sydney Pollack (RIP) fått lage 21 filmer, noe sted i verden? Svend Wam er oppe i 15, og har en teoretisk mulighet til å ta ham igjen. Hoffman fikk en Oscarnominasjon for denne også, gitt.

(Boblere: «Little Big Man», «Lenny», «Billy Bathgate»)

Skal du derimot se en GOD Hoffman-film, vil jeg anbefale Sam Peckinpahs misantropiske, ambivalente og moralsk utfordrende pro/anti-voldsfilm «Straw Dogs» fra 1971. Spesielt i disse dager, med tanke på Rod Luries feige og komplett overflødige remake fra tampen av fjoråret … Og så benker vi oss ned og gir ham en sjanse i «Luck», men med kryssede fingre.