Komikeren Steve Carell er vel fortsatt en langt større navn hjemme i USA enn han er her på berget. Hvor konsensusen ser ut til å være at den amerikanske versjonen av «The Office» (hvor Carell spilte sjefen Michael Scott frem til sist høst) er en sjelløs, overflødig, umorsom og AMERIKANISERT versjon av en britisk, og dermed intellektuelt og humoristisk overlegent, TV-serieklassiker.
Jeg har satt ned et panel på 7-8 børsmeglere og Bob Dylan-spesialister, og vi har etter en lengre emaildiskusjon (hvor vi har benyttet klare, etterprøvbare kriterier som vi er beredde til å dele med offentligheten og deretter forandre etter godtbefinnende om de skulle virke uklare eller selvmotsigende) kommet frem til at dette er helt objektivt sett feil. Amerikanske «The Office» er (særlig utover i serien) en serie som står på sine egne ben, og med stort hell spiller på særegne amerikanske forhold (for eksempel rasedynamikk og bedriftstrukturer), istedet for tamme oversettelser av tørre britiske one-linere.
Fremfor alt er (eller var) Steve Carells Michael Scott en langt mer menneskelig, mer sympatisk figur enn Ricky Gervais‘ David Brent.
Så subtilt (under)spilt at på tross av en del mindre vellykkede forsøk i Hollywoodbagasjen hans, er vi fortsatt mange som håper på at Carell kan bli en av disse komikerene som har minst èn briljant rolle i en «seriøs film» innabords (tenk Richard Pryor i «Blue Collar», Adam Sandler i «Punch Drunk Love» – eller den perfekte filmrollen som ingen foreløpig har tilbydt Atle Antonsen). Skal bli spennende å følge karrieren hans videre i så måte, nå som han er ferdig med «The Office».
Men som sagt, filmkarrieren til Carell har til nå vært litt opp og ned. To av de mer vellykkede rollene så langt kan man faktisk velge mellom på samme tid i kveld! 21:30 går «40 Year Old Virgin» (2005) på TV3, samtidig som svensk tv4 ruller igang «Little Miss Sunshine» (2006). To roller som ga Carell anledning til å vise frem et mer utvidet register enn i rene komedier (hvor han til nå har gjort sine beste filmopptredener i scenestjelende biroller, som værmannen Brick Tamland i briljante «Anchorman» (2004), eller som Jim Carreys sidekick i karrieregjennombruddet «Bruce Almighty» (2003) – hvor Carells birollefigur Evan Baxter ble så populær at den fire år senere fikk sin egen (ikke fullt så vellykede …) spin off-film).
«40 Year Old Virgin» var også noe av et gjennombrudd for produsent og regissør Judd Apatow, som nærmest skulle dominere resten av tiåret med sin finstemte miks av collegekomedietriks og sentimental hjertevarme – ofte i tospann med Seth Rogen, som i denne filmen fikk sin første filmrolle med mer enn to replikker.
Faktisk dukker også Jonah Hill fra Rogen/Apatows «Superbad» opp her, i en ørliten rolle. Dessverre har filmen også den samme store svakheten som de fleste av Apatows prosjekter: de første 40-60 minuttene er briljante og balanser perfekt mellom kynisk observasjonshumor, perfekt utførte underbuksevitser/gross out-triks og en dæsj menneskelig varme.
Så munner det hele ut i en uventet banal, sentimental siste akt, som gjerne introduserer en eller annen imbesil moralsk vri (gjerne med litt nykonservative familieverdier på toppen). Men Carell (som også var med i manusarbeidet) er allikevel riktig god her, som tittelens 40 år gamle jomfru får han rikelig med anledning til å tilføre en (rørende) sårhet til de … forvokste babymennene han har gjort en karriere ut av å skildre.
«Little Miss Sunshine» er en ganske annen type film: en quirky indiekomedie med en liten jente i hovedrollen. Både jenta og selve filmen er i det hele tatt veldig søt, men også litt irriterandes.
Med indietematikk som skjønnhetsidealer, undertrykt homoseksualitet og religiøs trangsynhet er dette selve prototypen på subsjangeren «lettbent amerikansk indiefilm med enorm crossoverappell til alle som hater amerikansk underholdningindustri», både i hjemland og det store utland (deri ikke minst opptatt her hjemme). Men Carells birolle som «Amerikas nest mest anerkjente Proust-ekspert» er likevel i bunn og grunn enda en av disse hjelpesløse babymennene som vi faktisk ikke blir lei av å se ham spille.
Her er det derimot starten av filmen som er litt treig, litt for snirklete med å introdusere persongalleriet. Mens de siste tre kvarterene bygger perfekt opp til en minneverdig avslutningssekvens.
LØSNING: skru over fra «40 Year Old Virgin» rett før 23, da har den sluttet å bli morsom og du har sluttet å i det hele tatt bry deg om hva som kommer til å skje med Carells eldrende jomfru (SPOILER: han får dama til slutt, da).
Trivelig fredagsCarell!
PS/Triviabonus: En av de aller mest minneverdige scenene i «40 Year Old Virgin» omhandler voksing av Steve Carells brysthår. Carell insisterte sporty nok på å gjøre scenen «på ordentlig». Au! Noe som involverte fem kameraer og .. en del lidelse for kunstens skyld.
SE OGSÅ:
Urørtfinalen 2012 (NRK3 20:00)
Karatefylla (Viasat4 23:45)
Falling Down (TVNorge 01:55)
Raging Bull (TV2 01:30)
