«I like New York in june, how about you?»

En ordentlig nattkinonugget på sendeskjemaet i kveld: Det er ikke så ofte vi er innom kanalen FEM i denne spalten, men i kveld (vel, i natt) klinker de til med Woody Allens «Manhattan» (FEM 02:50). En film Woody Allen selv forøvrig skal ha mislikt så sterkt at han tilbød studioet å regissere en helt ny film gratis hvis de lot være å slippe den. Allikevel står «Manhattan» igjen som en av Allens største triumfer – definitivt kommersielt sett, men også kunstnerisk sett.

«I like a Gershwin tune, how about you?»

Filmen er fremfor alt en kjærlighetserklæring til New York, den kanskje aller mest New York-sentriske av Allens filmer, og det sier litt. Soundtracket består utelukkende av George Gershwin-komposisjoner, som gir patine til de dvelende svart/hvitt-bildene av Manhattan. Sett på trygg avstand er vel filmen også på sett og vis et eksempel på farene ved å la sin nostalgiske legning ta over: Det er ganske pussig at en film laget om og på Manhattan i 1979 totalt overser de mange kulturelle omveltningene som sprang ut av byen og øya rundt disse tider (disco, hip hop, punk, og så videre …).

Men så har da alltid Allen vært mest opptatt av seg selv, på godt og vondt. Og filmen handler selvsagt om en nevrotisk kunstnersjel i en midtlivskrise, spilt av Allen selv. Som ved filmens innledning er midt oppe i en affære med en brennheit 17-åring. I filmen spilt av Mariel Hemingway, men selvfølgelig inspirert av Allens virkelige forhold til tenåringen Stacey Nelkin. Som ved siden av denne affæren ellers er mest kjent for å opprinnelig ha fått rollen som den sjette replikanten som de i siste liten tok ut av handlingen i Ridley Scotts «Blade Runner». Disse to små triviabitene av nærhet til berømmelse har forøvrig Nelkin brukt til å bygge opp en karriere som – we shit you not – relasjonsekspert.

Dét – er ganske kokko.

SE OGSÅ:
«Muppets fra verdensrommet» (TV2 Filmkanalen 15:25)
«Kleerups Aniara» (SVT2 19:00)
«Filmens historie» (NRK2 21:10)
«Wag the Dog» (TV2 Zebra 23:10)