«Gremlins» (TCM 23:05) ble et gjennombrudd for Joe Dante, en av mainstream/underholdningsfilmens mest oppfinnsomme og egenartede regissører de siste tredve årene, men dessverre også en av de mest ujevne. Idéen til filmen kom fra Steven Spielberg, basert på det man kan kalle vrakgods fra vage, aldri realiserte planer Spielberg hadde om å lage mørkere oppfølgerfilmer til henholdsvis «Nærkontakt av tredje grad» og «E.T.» -med slemme fettere av E.T. som skulle terrorisere en bondegård (!), dissekere kuer osv. Sånn sett er altså filmens Gremlin-monstere på sett og vis en slags tremenninger av E.T. -selv om selve ordet «gremlin» opprinnelig henspiller på en fantasiskapning piloter i britiske R.A.F. etablerte en tradisjon for å legge skylden på ved tekniske problemer under annen verdenskrig. Selveste Roald Dahl skrev en barnebok om disse proto-gremlinene i 1943, på oppdrag for Walt Disney, som en opptakt til et filmprosjekt som aldri ble realisert, og i nært samarbeid med det britiske flyvåpenet.

Og apropos det noe bastardiserte opphavet til disse skapningene, ble det også visse kontroverser rundt Joe Dantes gremliner: visse grupperinger mente nemlig at filmen fra 1984 (og oppfølgeren fra 1990) ga monstrene tydelige kjennetegn som plasserte dem som en slags karikaturer av afro-amerikanere. Siden de blant annet spiser frityrstekt kylling med hendene, går med caps og gjør breakdance-moves. Kremt.

Siden vi først er inne på Hollywood og rasemessige stereotyper, er det også verdt å gjøre oppmerksom på rollebesetningens store veteran, den eneste skuespilleren i denne filmen med egen stjerne på Hollywoods wlak of fame: Keye Luke i den lille, men svært sentrale rollen som Mr. Wing. Altså innehaveren av butikken hvor lille Billys far kjøper den kjempesøte Mogwaien Gizmo, med tre klare instruksjoner på kjøpet. Som selvsagt ignoreres. Med skjebnesvangre følger.

Keye Lukes karriere på film strekker seg over hele seks tiår – faktisk satte han sitt preg på Hollywood allerede før han debuterte som skuespiller: i sin første jobb som maler/illustratør malte han nemlig flere av veggmaleriene på legendariske Grauman’s Chinese Theater (åstedet for premieren til «Star Wars» m.m.). Han var den opprinnelige Kato i den første film(-serie)versjonen av The Green Hornet, og spilte sønnen til Charlie Chan i en rekke av de populære filmene om den kinesiske detektiven (spilt av en svenske!) på førtitallet. På seksti- og syttitallet etablerte han en slags egen nisje som «Orientalsk vismann» på film- og tv, blant annet som Master Po i den kultforklarte tv-serien «Kung Fu».

Med andre ord en karriere som kan betraktes både som en slags døråpner for asiatiske amerikanere på film, og som en evig rekke av billige rasemessige stereotyper. Vi velger å betrakte det som litt av begge deler. Og reiser uansett opp sakeglasset i honnør. Selv om Luke stammet fra Kina, hvor de ikke drikker sake, men pyttsann. For et livsløp!

SE OGSÅ:
«South Park» (TV2 Zebra 19:00)
«Gåten Jason Bourne» (NRK3 21:30)
«Paradise Hotel» (TV3 21:30)
«Eastbound and Down» (SVT2 23:40)