TV2s store lørdagssatsning «Hver gang vi møtes» (20:00) viste seg forrige uke å ha akkurat like stort pute-TV-potensiale som vi fryktet (men samtidig masochistisk nok kanskje også håpet).
Vis meg den mannen som klarte å sitte gjennom hele Øystein Dolmens versjon av «Ti tusen tommeltotta» uten å få fysiske spasmer, og jeg skal vise deg … hmm, OK, Halvdan Sivertsen, heretter også nordisk mester i selvbeherskelse.
Ser forresten heller ikke helt bort ifra at Lornts Mørkved, leder for Toillingforbundet og Norsk Revyfestival på Høylandet, kan ha lattt seg sjarmere.
Vinnis versjon av «Sommerfuggel i vinterland» gikk riktignok rett hjem i de tusen hjem (og blant det iTuneskjøpende publikum), men ærlig talt: ikke alle lot seg sjarmere. Denne uken kom for eksempel nyheten om Vinni skal skilles fra sin kone. Som han altså dediserte sin tolkning til på TV forrige lørdag.
Ai. Ja visst gör det ont. Og enda vondere skal det nok bli i kveld, når Anne Grete Preus, Halvdan, Dolmen, Elvira og Vinni skal tolke Bertine Zetlitz‘ mange hits.
Med «mange» menes her «ikke tilstrekkelig mange nok til seks forskjellige covere, vel»?
Aller vondest, og kanskje ondest, kan det bli når Jan Eggum skal tolke «Fake your Beauty». I den anledning kommer jeg ihu at jeg intervjuet Bertine rundt slippet av den låta. Hun påsto (med halvgodt pokeransikt) at hun hadde vurdert «Shake Your Booty» som alternativt refreng, men at det føltes litt oppbrukt.
Det kunne i hvert fall ha høynet både underholdnings- og putefaktoren i kveld. Men det blir nok flaut nok som det er. I den anledning klinker vi til med
TIDENES TRE VERSTE COVERVERSJONER I HISTORIEN GJENNOM TIDENE:
1. Herb Alpert «Milord» (Original: E. Piaf)
Tilfeldigvis også det verste stykket musikk som noensinne har blitt trykket på en vinylplate (juryen, bestående av 8 Dylanologer og børsinvestorer som har vurdert alle kandidater på fullstendig objektivt vis, er splittet om hvorvidt dette også gjelder all musikk som noensinne er trykket opp på CD og/eller MP3).
2. Olga Marie Mikkelsen «Hurra for deg» (original: Margrethe Munthe)
Dette syntes folk var UTROLIG morsomt i de akk så ironiske nittiårene. Men det vakke det, vøtt. Bare fælt.
3. Nokiamelodien. (Original: Francisco Tárrega «Gran Vals»)
Helt siden jeg første gang hørte denne i grunnen ganske charmiga gitarkomposisjonen av Tárregas fra 1902, har jeg følt en dyp medlidenhet for de klassisk gitar-entusiastene som måtte ha hatt denne som sin favorittmelodi, inntil en skjebnesvanger dag i 1993. Når Anssi Vanjoki, daværende visepresident i Nokia, fikk den «geniale» ideen å bruke en liten frase fra «Gran Vals» som standardringetone for Nokiatelefonene. Tenk hvilken tortur, å høre den vakreste musikken du vet om i hele verden maltraktert daglig! Sjølmordspotensiale. Skulle forresten tro at oddsene er RIMELIG store for at et eller annet sted i verden, en eller annen gang, har en gitarkonsert blitt avbrutt av en idiot som glemte å skru av mobilen sin, midt inni Tárregas «Gran Vals», på strategisk tidspunkt.
SE OGSÅ
Starski & Hutch (TVNorge 21:30)
Towelhead (NRK2 22:00)
Borat (TV2 23:30)
Hitlåtens historia: Journey -Don’t stop believin’ (SVT2 02:00)
