I kveld er det premiere på «Filmbonanza» på NRK2 (21:30). Men kveldens virkelige filmbonanza finner du et annet sted. En titt på programmet avslører en sjelden begivenhet, på linje med en solformørkelse cirka. Det er faktisk kun dritbra filmer på TCM i kveld!

OK da, enkelte påstår at de ikke liker musicals. Men liker du ikke «Singin In The Rain» (1952, TCM 17:20) er problemet noe annet: du liker ikke film.

«Night Of the Iguana» (1964, TCM 19:00) er regissert av John Huston, har Richard Burton og Ava Gardner i hovedrollene og et nokså klassisk jazz-exotica soundtrack av Johnny Mandel.

Det er alt du behøver å vite om den filmen. Med mindre du legger ferieplaner. Da er det greit å vite at det er bygd opp et resorthotell rundt restene av filmsettet i Puerto Vallarta. Hvor du også kan besøke byens John Huston-statue.

«Zabriskie Point» (1970, TCM 21:00) er en litt mer sjeldent sett godbit, opprinnelig en katastrofalt dårlig besøk og nesten like dårlig mottatt film blant kritikere.

Den italienske mesterregissøren Michelangelo Antonioni fikk en overraskende kommersiell suksess med sin første engelskspråklige film «Blow Up». En suksess som nok hadde mest å gjøre med puppene til Jane Birkin og/eller filmens utilslørte, åpenmunnede fascinasjon for hipsterliv i Swingin London. Det førte uansett til at Antonioni fikk frie tøyler og gode budsjetter til sin første amerikanske produksjon, midt inne i en politisk radikaliseringsprosess og en såkalt «eksperimentell fase» kunstnerisk sett. De frie tøylene ble blant annet benyttet til å hyre inn band som Pink Floyd, Grateful Dead og The Doors til soundtracket (sistnevntes bidrag ble ikke brukt i filmen)), og to fotogene amatører til hovedrollene – i tillegg til småroller fra blant annet kona til Black Panther Party-lederen Eldridge Cleaver (se også opp for en bitteliten rolle fra en svært ung Harrison Ford). Motkulturelt skulle det være.

Mindre fokus var det imidlertid på ting som for eksempel at plottet skulle henge noenlunde på greip. Og på mange måter hadde samtiden rett. «Zabriskie Point» er en usammenhengende katastrofe av en film, og forsåvidt enda mindre sammenhengende om man leser den som den politiske kommentaren den var ment som (filmen fikk da også motbør hos kritikere fra alle politiske leire). Men med noen helt uovertruffne visuelle sekvenser. De må sees, rett og slett.

Spesielt den overdådige, overtydelige kritikken av forbrukersamfunnet i den Pink Floyd-tonesatte sluttscenen.

Pink Floyd har aldri sett eller hørtes så bra ut siden dengang, Spør du meg da,

Uansett, kveldens finale er en enda sjeldnere fugl på TV-programmet. John Boormans «Point Blank» (1967, TCM 22:55) er på samme tid ekstremt stilsikker, full av alternative tolkningsbunner, abstarkt, drømmeaktig, hardkokt ikke minst en uhyre effektiv thriller. Anthelter blir dessuten ikke tøffere enn Lee Marvin i denne filmen.

Den effektive traileren (kåret til tidenes 29de beste filmtrailer gjennom tidene!) oppsummerer i grunnen alt dette, og er også et eksempel på den avanserte, nyskapende og dramaturgisk perfekte klippingen (kanskje det aspektet ved filmen som gjør denne til en evig favoritt for regissører og regissørspirer verden over).

Og for riktig å binde sammen TV-kvelden kan vi ta med dette sitatet om «Point Blank», fra filmhistoriker David Thomson: «This is not just a cool, violent pursuit film, it is a wistful dream and one of the great reflections on how movies are fantasies that we are reaching out for all the time—it’s singin’ in the rain again, the white lie that erases night.»

 

SE OGSÅ
Unge mødre DK (FEM 19:30)
Hellstrøm inviterer: Erik Fosnes Hansen (TV3 20:00)
Redd ferien min (TV2 20:30)
Filmbonanza (NRK2 21:30)