Formiddagsprogrammet i høytidene har ofte høy nostalgifaktor – litt på vondt men mest på godt, med en blanding av filmklassikere og barnefilm.

TV 2 klinker i dag til med den reneste Astrid Lindgren-bonanza. «Ronja Røverdatter» (1984) og «Emil i Lønneberget» fra 1971 (14:00) må regnes blant de aller mest vellykkede av de utallige Lindgren-filmatiseringene.

Og noe av det aller mest minneverdige i begge filmer er selvsagt Allan Edwall som henholdsvis Skalle-Per og Emils pappa. Visstnok var det Edwall selv som kom opp med signaturreplikken «Emiiiiiiil! Förgrömmande onga!» til den første av Emil-filmene (altså den som blir vist i formiddag), uttrykket/utbruddet finnes i alle fall ikke i Lindgrens bøker.

Og på tross av en særdeles mangslungen produksjon som både skuespiller, regissør, forfatter og visedikter/trubadur, er det nok hans innsats i Lindgren-filmatiseringer som mer enn noe annet (ja, mer enn selv hans filmer med Troell og Bergman) har brent ham inn i den kollektive skandinaviske hukommelsen – foruten Emil og Ronja var han også med i filmatiseringer av brødrene Løvehjerte og Marikken – og Rasmus På Loffen-bøkene.

Det er allikevel ikke engang i nærheten av den Lindgren-spesialiseringen som vi ser i tilfellet Olle Hellbom – regissøren av Emil-filmene. Som fra 1957 til sin bortgang i 1981 rakk å lage 16 (!) spillefilmer av Lindgrens bøker. I tillegg til TV-serieversjoner av de samme bøkene/filmene.

Man kan dermed kanskje argumentere for at det nære forholdet vi så og si alle har til Lindgrens bøker i høyeste grad er farget av Hellboms valg i filmatiseringene. Og sånn sett er det kanskje litt ekstra interessant å observere forskjellen mellom Hellboms valg og de valgene som er tatt i andre regissørers filmatiseringer. ikke minst gjelder dette «Ronja Røverdatter», som er regissert av selveste «hesseåtage-Tage» Danielsson. Noe som kanskje medfører både mer burlesk/voksen humor og noe skarpere kanter – kanskje til og med en antydning til samfunnskommentar?

Om du trenger en voksen unnskyldning til et gjensyn med disse to filmene, har du en gylden anledning til slike refleksjoner i dag, i hvert fall. Det er selvsagt også fullt mulig å bare kose seg med to av de mest ikoniske skandinaviske filmene som er laget – noensinne.

Med eller uten egne eller andres unger som unnskyldning til å benke seg foran skjermen.