Jeg har aldri sett Peter Bogdanovichs «The Last Picture Show». Det er litt flaut. Ikke får jeg sett den i kveld heller, for da spiller jeg plater på Jaeger i Oslo (kom innom forresten!).

Kjipt, for i kveld klokka 22:15 på NRK2 hadde vært en gylden anledning til å se en film som på samme tid var et massivt gjennombrudd, men også i forlengelsen av dette nær karreredrepende for både regissør Peter Bogdanovich og den kvinnelige hovedrolleinnehaveren Cybill Shepherd.

To navn som forøvrig også er knyttet til nær og fjern TV-historie, beleilig nok for denne spalten. Det kommer vi til etterhvert.

Regissør Bogdanovich så Cybill Shepherd for første gang som modell på forsiden av magasinet Glamour en gang i 1970, sannsynligvis i juni. Han bestemte seg øyeblikkelig for at det var hun han ville ha. Kanskje ikke utelukkende til hovedrollen i sin planlagte film. For i løpet av innspillingen av «The Last Picture Show» endte de to opp som par, eller skal vi si «skandalepar»? 11 år eldre Bogdanovich var ved innspillingens start tross alt godt gift på annet hold, med sin nære samarbeidspartner også profesjonellt, Polly Platt. Selve filmen endte (etter de aller fleste holdepunkter å dømme, da jeg som sagt ikke har sett den enda) opp som en svært vellykket affære. Med blant annet åtte Oscarnominasjoner og to priser.

Historien om paret Shepherd/Bogdanovich er noe mer stormfull. Den andre filmen de to rakk å lage sammen før de skilte lag i 1978 holdt faktisk på å legge karrieren i grus for dem begge. «At Long Last Love» (1975) var en hyllest til de klassiske Hollywoodmusicalene, med Burt Reynolds i den mannlige hovedrollen. Jeg har heller ikke sett denne, men der har jeg en mer gyldig unnskyldning.

Bogdanovich måtte sette inn en offentlig unnskyldning i bransjeblader for filmen, og til dags dato har den fortsatt aldri blitt gitt ut på hverken DVD eller VHS. Dette lille klippet ser jo allikevel, tross alt, rett og slett ganske søtt ut.

Med forbehold om at undertegnede er over gjennomsnittlig tilbøyelig til å få rykninger i hjarterota av klassiske Hollywoodmusicaler. Og apropos dette kan vi i forbifarten nevne at «At Long Last Love» var den første filmen siden 1930-tallet hvor alle sangscener ble spilt inn «live» – det vil si at skuespillerene faktisk sang scnene sine «der og da». Jeg synes jo det er litt stilig, men tallenes tale tyder på at jeg er i mindretall der. Til dags dato har filmen enda ikke spilt inn mer enn en knapp fjerdedel av det den kostet å lage. Og slike bunnlinjer er drepen i Hollywood.

Shepherd fikk riktignok en kort, midlertidig oppsving med sin ikoniske rolle i «Taxi Driver», det samme fikk Bogdanovich med åttitallstårepersen «Mask» (i dag kanskje best husket for å ha relansert karrieren til Cher).  Men hverken Bogdanovich eller Shepherd har vært i nærheten av å gjenvinne sin engang massive status i filmbyen.

På de svarte og etterhvert flate skjermene har derimot begge gjort varig inntrykk. Shepherd med sin rolle i den lett nostalgisk anlagte åttitallskrim/humorsuksessen «Moonlighting», som var heite saker rundt andre del av åttitallet også her hjemme i Norge, og dessuten sto for gjennombruddet til en viss Bruce Willis. Det er kanskje noe med selve ansiktet til Cybill Shepherd som innbyr til nostalgi når jeg tenker meg om? Det er i hvert fall en fellesnevner for nær sagt alle roller hun har gjort: Shepherds kjølig elegante ansikt og/eller rollefigur satt opp som en slags motvekt mot samtidens skitne realiteter. Tenk «Taxi Driver», så klart. Men også f eks rollen i «The L Word» nokså nylig, som den i dobbelt forstand superstreite kvinnen som får en slags ny lesbisk vår.

I forbifarten er det vel passe triviaverdig at hun her også spilte moren til sin egen datter (i virkeligheten), Clementine Ford.

Bogdanovich da? Han gikk tilbake til sitt opprinnelige virke som (film-)skribent og forfatter. Men fikk et markant oppsving med sin scenestjelende gjesterolle som (psykoanalytiker) dr. Melfis psykoanalytiker i The Sopranos. En rollefigur som dukket opp i femten episoder, hvorav én faktisk regissert av Bogdanovich selv.

Og på tross av de dels katastrofale konsekvensene forholdet fikk for begges karriere, hadde Bogdanovich allikevel selvironi nok til å stille opp i en episode av «Moonlighting» som seg selv – for å snakke om sitt utenomekteskapelige forhold til Cybil Shepherds rollefigur Maddie Hayes. Passe meta.

Og eksakt SÅ mye er det altså mulig å skrive om en film man aldri har sett.

Se også:
Tenacious D -in the pick of destiny (TV2 02:05)
The Graham Norton Show (TVNorge 23:45)
Cops (Viasat4 03:20)
Elmo, en mupp full av kärlek (SVT2 18:40)