Det er lørdag og her sitter du og jeg foran TV-skjermen igjen. Det aller minste vi kan gjøre er å drømme oss bort til et annet sted og en annen tid. i sånne tilfeller pleier jeg nesten uten unntak å velge meg New York, andre halvdel av 1970-tallet.

Flaks at «Carlito’s Way» går på Viasat 4 i kveld 21:30, da. La oss ta dette punktvis.

* «Carlito’s Way» er den siste gode filmen Brian De Palma har laget, til dags dato. Selv i storhetstiden kom det noen nær-kalkuner mellom de store høydepunktene som «Carrie» og «Blow out». Men herfra og ut gikk det strake veien til helvete, akkurat som med rollefigurene til Sean Penn og Al Pacino i filmen.

* Og apropos dette: det er pussig hvordan rappere har en egen tendens til å omfavne filmgangstere som rollemodeller og samtidig totalt ignorere sentrale sider ved dem. Dette gjelder særlig filmgangstere spilt av Al Pacino. Det er ikke tall på hvor mange raplåter som har blitt laget om Pacinos rollefigur bare i «Scarface» (også regissert av De Palma). Ca. INGEN av dem handler om de siste femten minuttene, hvor det kommer frem nokså eksplisitt at han har lyst til å ligge med sin egen søster, før han dør gjennomhullet i svømmebassenget, under den samme «The World Is Yours»-statuen som i seg selv har gitt navn til minst ti raplåter.

* Når vi snakker om Pacino, De Palma og musikk er «Carlito’s Way» på lydsiden ikke engang i nærheten av Giorgio Moroders ikoniske soundtrack for «Scarface». Men den byr allikevel på et knippe (litt opplagte men allikevel) nokså definitive discolåter som definitivt hører hjemme i miljøet den skildrer. Litt gøy er det også at disse er plukket ut av selveste John «Jellybean» Benitez. Selv en ivrig deltager i det samme festlivet som skildres, og noen år senere en legendarisk DJ på klubber som Paradise Garage, Studio 54 og ikke minst Funhouse. Muligens var det et av disse stedene han møtte en ung Madonna, som han en relativt kort tid datet – dermed er han av mange den dag i dag best husket som «eksen til Madonna». Ikke at han ser ut til å ta det så ille opp selv. Jeg så han DJe i Miami sist mars. Han avsluttet faktisk settet sitt med Madonnas debutsingel «Everybody». Som han forøvrig også produserte. Det er jo litt av en låt da.

* Men nå har jeg vel drømt meg litt vel langt bort fra selve filmen her. Noe av det aller mest severdige ved «Carlito’s Way» er Sean Penns innsats som Carlito Brigantes (Al Pacino) advokat David Kleinfeld. Det aller, aller mest severdige er faktisk håret hans. Filmhistoriens mest minneverdige «jew-fro». Og om det er noen som nevner «Napoleon Dynamite» nå så lapper jeg til dem. Men selve spillet til Penn er tamejfan nesten på høyde med håret. Penns innsats på Haiti de siste par årene er på alle måter imponerende. La oss allikevel håpe at det snart blir litt orden på den øya, for jeg savner faktisk skuespilleren Penn litt. Spesielt når jeg ser på «Carlito’s Way».

Se også:
«I’m Not There» (NRK2 23:00)
«Top Gun» (TV2 Bliss 21:30)
«Landet som inte längre är» (SVT2 01:30)
«Flukten fra Bolivia -Stinas historie» (TVNorge 04:20)