I kveld er det premiere på Espen Eckbos nye talkshow «Asbjørn Brekke Show». Forventningsbarometeret lander på «gruglede».
Vi gleder oss, fordi Espen Eckbo sannsynligvis (fortsatt) er Norges beste på karakterdreven humor, som kan skape hundre prosent levende, tredimensjonale rollefigurer som vi tror på, til og med føler litt for, og som satt i de rette situasjonene kan fremvise uant dybde.
Vi gruer oss, fordi Asbjørn Brekke er en av de mest todimensjonale og underutviklede av disse. Riktignok er det fullt mulig at også denne rollefiguren kunne fått nye dimensjoner å spille på satt i riktig setting, men har noen egentlig fått formatet «fake talkshow» til å fungere i Norge?
Vi gleder oss allikevel litt, fordi den vanligvis hyperaktive og hyperproduktive Eckbo, som har en tendens til å kaste bort gode idèer og karakterer på overambisiøse hasteprosjekter, ser ut til å ha fått et budsjett, et format og en ramme som burde tilsi at det også har vært tid til å utvikle og pusse på konseptet før kveldens oppstart.
Vi gruer oss fordi …vel, man vet aldri hvor det ender med Eckbo.
I mellomtiden -det klart morsomste Eckbo har gjort gjennom hele sin karriere er noen små snutter han lagde for IT-konferansen Javazone tilbake i 2009. De tåler alltid et gjensyn.
Det vil si: den aller beste videoen Espen Eckbo lagde for Javazone 2009, var med systemutvikler Ragnar Hoff, ansatt i Oslo Sporveier/Ruters Flexus-system. En sann klassiker, og sannsynligvis ubehagelig nær den ekte historien om Flexus-systemet. Er det derfor den raskt ble fjernet fra nett, og systematisk blir fjernet etter kort stund hver gang den dukker opp et nytt sted? Og enda sier folk at det er umulig å lage humor med brodd i Norge i dag …
