Jeg er passe klar for «Computer Chess». Nei, ikke faktisk datasjakk, det fikk jeg nok av med gode gamle «Battle Chess» på 486en min da jeg var ung og ukysset.

I stedet er det indiefilmveteranen Alexander Bujalskis oppfinnsomme nye komedie jeg har en higen etter.

Bujalski, som tidligere har regissert filmer som «Funny Ha Ha» og «Mutual Appreciation», forteller denne gangen historien om en gruppe i overkant nerdete 80-tallsindivider som samles en helg på et hotell for en konferanse.

Målet? En sjakkturnering for dataprogrammerere hvis ambisjon er å lage en kunstig intellligens smart nok til å slå et menneske.

Utfordringene? To andre konferanser, en for swingere og en for folk som vil finne seg sjæl.

Her er stygge tepper. Her er mumling. Her er store briller. Her er eldgamle datamaskiner med 5.25-disketter. Her er trøblete sosiale interaksjoner. I stedet for skuespillere brukte han klippere, dataprogrammerere og gartnere.

En slags filmstjerne har han likevel klart å dra inn – Wiley Wiggins fra Richard Linklater-filmene «Dazed & Confused» og «Waking Life», som nå jobber som dataspilldesigner.

Å, og hele filmen er filma i sorthvitt med et videokamera beregnet på TV-studiobruk fra 1969. Fordi derfor.

– Det virka hele veien som den mest ukommersielle, absurde greia jeg kunne gjøre. Det var veldig fristende, er begrunnelsen Bujalski gir The Onion’s A.V. Club for prosjektet.

For å illustrere den håpløst usalgbare ideen ytterligere snekret folkene bak filmen sammen denne liksom-pitchen for å skrape sammen pengene som til slutt gjorde filmen til en realitet:

Til MicroFilmmakerMag fortalte Bujalski hvordan han minnes barndommen sin, en tid da det var klart at datamaskiner ville bli viktige men detaljene ennå ikke var spikra.

– Jeg husker de filosofiske spørsmålene fra den tida. «Hva vil det bety når vi overgir livene våre til datamaskiner? Skal vi lære dem å være som oss eller skal de lære oss å være som dem?» De spørsmålene virker gammeldagse og pussige nå som vi er så dypt inni den digitale tidsalderen, men jeg tror ikke de noensinne har blitt besvart.

Kanskje er det en proto-digital verden som skildres, men Bujalski fikk ideen i temmelig analoge omgivelser.

– Det er en boksjappe i Newton, Massachusetts kalt The New England Mobile Book Fair, som er favorittboksjappa mi i hele verden, forteller han A.V. Club.

– De har en resteseksjon som er veldig stor. Det var en bok med smått og stort om sjakk fra 80-tallet som hadde stått på hylla der i 20 år, og de hadde prisa den ned til en eller to dollar. Jeg vet ikke hvorfor jeg kjøpte den – jeg liker heller å tenke på sjakk enn å faktisk spille det. Det var en seksjon om datasjakk fra den æraen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg begynte å tenke at «det ville vært en gøyal film».

Men er den gøyal? Roger Ebert, som så filmen ikke lenge før han døde, var ikke noen fan. I det som ble en av hans siste anmeldelser kalte han den en film «av nerder, for nerder og om nerder», og konkluderte:

– Som prestasjon fortjener «Computer Chess» ros. Som film er den noe du kan hoppe over.

Han var imidlertid i mindretall. Rotten Tomatoes-ratingen er foreløpig overveldende positiv med rundt 90% friskhet og lovord som strekker seg fra at dette er «årets mest enestående og eventyrlystne film hittil» (A.V. Club) til at den er en «dypsindig, besynderlig genistrek» (Salon).

«Computer Chess» hadde premiere i USA 17. juli, og er nok selve definisjonen på en limited release, med bare 25 kinovisninger planlagt hittil.

Om den ankommer Norge på noe tidspunkt er foreløpig uvisst, men om noen skulle være kule nok til å ta den inn kan jeg i hvert fall garantere at den selger én billett.