Filter sjekker ut «the best of» avdøde Celeste Holm. En norskættet Oscar-vinner som ble adlet av kong Olav, spilte tennis i nonnedrakt og brant ned Falcon Crest!
Jeg vet ikke om man egentlig kan kalle det en tragedie hvis noen sovner fredelig inn i en alder av 95 år, etter å ha levd et langt og innholdsrikt liv. Snarere tvert i mot. Vi bør allikevel hylle Oscar-vinneren Celeste Holm, som forlot kloden 15. juli. Celeste ser ut til å ha levd et mer fullpakket liv enn de fleste: hun spilt inn over hundre spillefilmer og TV-produksjoner, og jobbet endamer på teaterscenen.
Celeste var datter av den norske forretningsmannen Theodor Holm, og reiste kloden rundt under oppveksten. Hun studerte ballett i fjorten år, og hadde sin første rolle på scenen som Ophelia mot Leslie Howards «Hamlet» i 1937. Celeste fikk sitt store gjennombrudd i Rodgers & Hammersteins Broadway-musikal «Oklahoma!», som den naive flørtepiken Ado Annie. Kjent for den vågale sangteksten: «I’m just a girl who can’t say no, I’m in a terrible fix – I always say come on, let’s go!». Mellom deg og meg mistenker jeg at hun egentlig sang om puling.
Etter dette signerte Celeste Holm en filmkontrakt med Hollywood-studioet 20th Century Fox, men hun følte seg aldri hjemme i Los Angeles og flyttet snart tilbake hjem til New York. Selv om hun deltok i en enorm mengde filmer og TV-produksjoner i løpet av livet hevdet Holm stadig at hennes fremste lidenskap alltid var teaterscenen. Hun var dessuten veldig aktiv når det gjaldt veldedig arbeid, og var talsperson for UNICEF i mange år.
I 1957 ble Celeste dessuten slått til ridder av kong Olav, fordi hun reddet skoleskipet Christian Radich fra å bli vrakgods. Privat var Holm en skikkelig «cougar», som var gift fem ganger. Sist i en alder av 87 år, med den nesten femti år yngre kelneren/amatøroperasangeren Frank Basil. At hun to år før giftemålet ble diagnostisert med Alzheimer er jo ingen grunn til å være mistenksom. Dette ekteskapet forårsaket allikevel en bitter rettstvist med hennes to sønner, angivelig fordi de ønsket å beskytte sparepengene hennes fra ektemannens klør.
Holms eldste sønn er forresten internettpioneren Ted Holm Nelson, som blant annet kom opp med begrepet hypertekst (you see what we did there? red.anm.). For noen uker siden ble Celeste Holm lagt inn på sykehuset med dehydrering, i forbindelse med en brann i leiligheten til naboen Robert De Niro. Uten at vi dermed skal gi De Niro skylda for noe som helst. Hun dro hjem til Central Park West etter å ha hatt et hjerteattakk på sykehuset, og sovnet fredelig inn omgitt av familie og venner.
Kort tid før sin død fullførte hun innspillingen av to billige lavbudsjettkomedier: «College Debts» og «Driving Me Crazy», som trolig blir sluppet rett på DVD i løpet av året. Slett ikke verst for en dame som nærmet seg hundre år. I løpet av karrieren spilte Celeste Holm for det meste biroller på film, men det er sannelig mye å horve igjennom i en så omfattende karriere. Dette er i alle fall vår subjektive ti på toppliste med «the best of Celeste».
COMOYO FILTERS CELESTE-TI PÅ TOPP:
«Gentleman’s Agreement» (1947)
Selv etter annen verdenskrig ble det ansett som veldig kontroversielt å lage et filmdrama om antisemittisme i USA. Her spiller Gregory Peck en journalist som går undercover som jøde for å avdekke fordommer i den amerikanske folkesjelen. Litt som Borat, bare med mindre fokus på badebukseområdet og bæsj i pose. Ok, kanskje ikke så veldig som Borat allikevel. Dette velmenende Elia Kazan-dramaet ble en enorm kassasuksess i hjemlandet, og ga Celeste Holm en Oscar for birollen som frisinnet moteredaktør.
«The Snake Pit» (1948)
I dette dunkle dramaet spiller Olivia de Havilland en ung kvinne som lider av schizofreni, og som blir lukket inne på et mentalsykehus der Celeste Holm er en av medpasientene. I likhet med «Gentleman’s Agreement» var «The Snake Pit» basert på en kontroversiell bestselger, som angivelig var lest av 15 millioner mennesker før filmen kom. «The Snake Pit» ledet til betydelige reformer på mentalsykehus rundt om i USA, og vekket Holms livslange dedikasjon til veldedig arbeid for bl.a. «National Mental Health Association».
«Come to the Stable» (1949)
Holm sanket nok en Oscar-nominasjon for denne religiøse dramakomedien, om to franske nonner som prøver å få bygget et barnesykehus. Filmen ble en så stor publikumssuksess at det var planer om å lage en oppfølger, der nonnene dro til Japan for å rydde opp etter atombombingen i Hiroshima – men prosjektet ble skrinlagt. Forhåpentligvis fordi det høres ut som en skikkelig råtten ide. Uansett, her er Celeste Holm som tennis-spillende nonne:
«All About Eve» (1950)
Denne sylskarpe, sofistikerte klassikeren er kjent som «the bitchiest movie ever made», og føles skikkelig frisk den dag i dag. Undertegnede så filmen igjen på Blu-ray i fjor, og kan varmt anbefale «All About Eve» – som fortsatt har en solid 88. plass på IMDbs liste over historiens beste filmer. Bette Davis har tittelrollen som bitter Broadway-stjerne, mens Celeste sikret sin tredje og siste Oscar-nominasjon som Bettes bestevenninne.
«Champagne for Caesar» (1950)
Dette var en av de første filmene som tok for seg Hollywoods største trussel: TV. Celeste er den slue skjønnheten Flame O’Neil, som blir leid inn for å forføre det eksentriske geniet Beuregard Bottomley (Ronald Colman) – sånn at han blir distrahert nok til å svare feil på finalespørsmålet i en TV-gjettelek som kan gi ham en prispott på 40 millioner dollar. En bra slant penger, selv i dag. Alt ender med at Celeste får ris på rumpa. Ah, femtitallet, da menn var menn og kvinner tålte en klaps!
«The Tender Trap» (1955)
Frank Sinatra er en kåt ungkar i denne musikalske komedien («This guy really takes advantage of being a bachelor!», i følge den tvilsomme trailer-stemmen), som i sterk grad er et produkt av sin tid. Celeste Holm er en av Frankies utallige beleiringer, som han i en presset situasjon frir til. Hun er ikke den eneste. For å gjøre situasjonen enda mer kålete har Celestes rollefigur innledet et forhold til Sinatras bestekompis Joe, som allerede er gift – men allikevel frir til henne, han også. Ho ho, forviklinger!
Og her er Celeste Holm i et sjeldent alvorlig øyeblikk i filmen:
«High Society» (1956)
Året etter ble Celeste Holm gjenforent med Sinatra i denne MGM-musikalen, der hun igjen blir dumpet til fordel for en annen kvinne. I dette tilfelle skjønnheten Grace Kelly (som spiller en isdronning med proto-pornonavnet Tracy Lord), så det er vanskelig å klandre ham. En elegant nyinnspilling/musicalversjon av «The Philadelphia Story», med en opplagt rolleliste som også inkluderer Bing Crosby. Her synger Celeste den lystige Cole Porter-sangen «Who Want’s to be a Millionaire?» sammen med Frank Sinatra:
Og her blir hun og Sinatra plaget på det groveste av en fæl jentunge, før Grace Kelly redder dem med overspill:
«Tom Sawyer» (1973)
Etter flere år med TV og teater gjorde Celeste Holm et comeback med denne familievennlige musikalen, basert på den kjente Mark Twain-klassikeren og presentert av «Reader’s Digest» (bedre kjent her hjemme som «Det beste»). Undertegnede har for å være ærlig aldri sett filmen, og er fint lite lysten på å noensinne gjøre det etter å ha opplevd traileren – men «Tom Sawyer» fikk i sin tid ros av kritikerne, og tre Oscar-nominasjoner. Den har dessuten en ung Jodie Foster og kulthelten Warren Oats på rollelista, mens Holm portretterer den strenge tante Polly. Men traileren, den er temmelig ille:
«The Private Files of J. Edgar Hoover» (1977)
Nesten 35 år før Clint Eastwood taklet temaet med sin «J. Edgar», skildret kultregissøren Larry Cohen livshistorien til FBI-sjefen Hoover (spilt av Broderick Crawford) på en betydelig mer nådeløs og skandaløs måte. Cohen ordnet en spesialvisning for politikere i The Kennedy Center, som til hans store fornøyelse ble møtt med forferdelse og indignert raseri. Filmen har vært vanskelig å oppdrive, men ble endelig sluppet på DVD i USA i fjor. Celeste spilte en av birollene her, sammen med et knippe andre aldrende Hollywood-veteraner.
«Falcon Crest» (1985)
På åttitallet dukket Celeste Holm for det meste opp på TV. Noen husker henne muligens best fra den livlige såpeoperaen «Falcon Crest», der hun hadde gjesterollen som den diabolske matriarken Angela Channings nemesis Anna Rossini. I dette dramatiske klippet fra sesong fires finaleepisode går Chase rasende til angrep på forsvarsløse møbler, før Celeste sverger sin søte hevn og et hus eksploderer. Rollefiguren hennes ble senere sperret inne på et mentalsykehus etter å ha pyret på familieeiendommen Falcon Crest. Start klippet rundt 12:30.
For mer info, sjekk ut den offisielle webben www.celesteholm.com.
