Det har vært en lang nasjonaldag i Cannes, uten is, pølser og barnetog. Det er derimot blitt mye sol og film, noe som har medført både en kledelig rødfarge og noen mer eller mindre imponerende filmopplevelser.

Men først litt fra tampen av gårsdagen. Vi klarte ikke å karre oss til billetter til Wes Andersons nye, «Moonrise Kingdom» – men satset alt på å møte opp tidlig for å stille oss i en siste liten-kø som slipper inn om ikke alle seter er fylt opp.

Vi havnet faktisk forrerst i køen. Og ettersom en snill fyr i billettluka ble så begeistret over at han og Snorre hadde nøyaktig lik klokke, minte han oss på at vi måtte ha på oss smoking. Det har vi ikke med, men klokkemannen mente at det gikk helt fint med mørk dress så lenge vi hadde på oss en svart sløyfe. Som sagt, så shoppet:

Det var egentlig helt greit at vi kjøpte sløyfa. Fra foran i køen kunne vi se hvordan den ene slampen etter den andre ble bortvist fordi de enten hadde jeans, sneakers eller t-skjorte. Som han her (vaktene ser alvorlige ut, men de hånlo bak ryggen hans, se bare på han helt til høyre på bildet):

Fett! En ut, én inn – deriblant oss. Vel inne fikk klemt oss ned i et par seter helt øverst til høyre i den enorme kinosalen, rett under en av høyttalerne. Så stor er salen:

Men glem nå manglende surroundopplevelser, vi var da inne for å se en Wes Anderson-film. Og det fikk vi til gangs. Om du har sett en av hans tidligere (bedre) filmer, vet du nok hva du kan forvente deg. Filmen har nesten altfor mange flotte scener, og Bill Murray. Mer kan vi nesten ikke be om.

Vi gikk fornøyde derfra, og rett hjem. Vi skulle nemlig tidlig opp for å se «Rust & Bone» av den franske regissøren Jacques Audiard. Det var en langt mindre lystbetont filmopplevelse, men ikke fordi filmen var dårlig, men fordi den tidvis var som et slag i magen. Vi lot oss rive med og bevege av den brutale kjærlighetshistorien mellom den dyriske hardhausen Ali (spilt av belgiske Matthias Schoenaerts, som du kommer til å få høre mer om) og Stephanie (Marion Cotillard), som blir utsatt for en spekkhuggerulykke.

Ja, akkurat det siste låter litt fjernt, men scenen med spekkhoggerulykken er et mesterstykke:

Deretter hoppet vi rett over på en visning av den norske filmen «Flukt», som ble vist for innkjøperne her nede. Den er ikke ferdig og skal ikke vises for presse ennå, så den holder vi klokelig kjeft om inntil videre.

Det er enorme mengder ræl som vises her nede i tillegg til konkurransefilmene, og vi ville gjerne få med oss en av disse også. Derfor stakk vi innom en rape-revenge-film kalt «Girls against Boys», om en kvinne som ble utsatt for overgrep og sammen med en venninne går ut og dreper alle de oppfatter som misogyne. Én av dem blir skutt inn i rumpa.

Filmen er laget av en fyr som er gift med hun som spiller Nicholas Brodys kone i «Homeland» og aliendronninga i «V», heldiggrisen. Men «Girls against Boys» kommer du vel neppe til å få se i Norge, med mindre du har helt spesielle interesser:

Apropos filmer du neppe får se her hjemme, her er et lite utvalg av filmene vi fant på markedet i dag: