Forfatter Orson Scott Card er ikke glad i homofile. Virkelig, virkelig ikke glad i dem. Han har kjempet beinhardt mot likekjønnede ekteskap og til og med gått inn for lover mot homoseksuell oppførsel i den grad at fansen hans nå omtaler ham i temmelig udiplomatiske ordelag:

Samtidig er han mannen bak en av tidenes største sci-fi-klassikere, romanen «Ender’s Game» fra 1985. Filmatiseringen av romanen, med et budsjett på 110 millioner dollar og Asa Butterfield, Harrison Ford (som har bursdag i dag! Grattis med 71 år!) og Ben Kingsley i noen av de viktigste rollene, har premiere til høsten og ligger an til å bli en storfilm.

Bare ett problem står i veien.

Kampanjen Skip Ender’s Game, startet av Geeks OUT, oppfordrer kort og godt folk til å ikke kjøpe kinobilletter for å unngå å gi pengene sine til Card. De arrangerer til og med Skip Ender’s Game-tilstelninger på premieredatoen.

– IKKE se denne filmen! Ikke kjøp kinobillett, ikke kjøp DVDen, ikke se den on-demand. Ignorer all merch og alle leker, kan man lese på nettstedet.

– Hold pengene dine unna lommene til Orson Scott Card, samme hvor mye du beundrer bøkene hans.

Hvor effektiv er kampanjen? Charlie Jane Anders ved nettstedet io9 skriver at i de fleste tilfeller merkes ikke effekten av slike boikotter i særlig grad, men denne gangen kan boikotten faktisk true med å senke skuta.

– For å lykkes må filmen nå flere enn bare fans av bøkene, og om filmen er i nærheten av å være som bøkene kommer det til å være noen temaer og ideer som vil frike ut mange mainstream-publikummere.

Anders tror støyen rundt boikotten rett og slett kan overdøve markedsføringen av det som i utgangspunktet er en vanskelig film.

– I dagens tungt befolkede filmmarked virker det som du bare har en kort sjanse til å fange folks oppmerksomhet og selge inn filmen din. Det er en god mulighet for at store mediekanaler vil være for opptatt med å debattere Card’s synspunkter, og at filmgåere bare vil få en vag følelse av at dette er en film om homohat.

Oppi oppstusset rundt filmen har Orson Scott Card selv sendt en uttalelse til Entertainment Weekly:

Ender’s Game foregår mer enn et århundre inn i fremtiden og har ingenting å gjøre med politiske spørsmål som ikke eksisterte da boken ble skrevet i 1984. Med den nylige bestemmelsen i høyesterett blir spørsmålet om homofile ekteskap en ikke-sak. «The Full Faith and Credit»-klausulen av grunnloven vil, før eller senere, gi juridisk kraft i alle stater til enhver ekteskapskontrakt inngått i enhver annen stat. Nå blir det interessant å se hvorvidt de seirende forkjemperne av homofile ekteskap vil vise toleranse mot dem som var uenige da tvisten foregikk.

Dette har ikke gjort frontene mindre steile. På nettsiden sin svarer Geeks OUT:

Dette handler ikke, og har aldri handlet om, en høyt elsket sci-fi-roman. Om man ser bort ifra at Card mener homofile rettigheter ikke eksisterte på midten av 80-tallet, noe som er rimelig fornærmende overfor post-Stonewall-generasjonen som var frontlinja mot en liten greie kalt AIDS – dette handler om oss, her og nå. Dette handler om at vi som fellesskap nekter å økonomisk støtte en ekstrem anti-homoaktivist.

Debatten om Card og filmatiseringen er på mange måter en forlengelse av kontroversen som oppsto da DC Comics bestilte en Supermann-fortelling av Card. Det endte med at tegner Chris Sprouse trakk seg fra prosjektet, og hele greia ble lagt på is.

Mange av Card’s lesere befinner seg nå i et vanskelig dilemma. De synes holdningene til Card er forkastelige, men elsker samtidig bøkene.

En av disse er Ben Kuchera i Penny Arcade Report. I en grublende artikkel fra mai i år siterer han blant annet en av leserkommentarene fra en sak om filmens trailer:

«T.S. Eliot var kvinnehater og antisemitt, likevel er diktene hans fortsatt vakre og interessante.»

Spørsmålet om hvilken innvirkning kunstneres privatliv bør ha på hvordan vi ser kunsten deres er en velkjent problemstilling som også vi her hjemme har fått smake på, blant annet med forfattere som Knut Hamsun (dømt for landssvik) og Jens Bjørneboe (dømt for voldtekt), hvis bøker fortsatt leses som klassikere den dag i dag.

Lik mange av Bjørneboes og Hamsuns lesere har Kuchera kommet frem til at det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

– Jeg er i ferd med å lese «Speaker for the Dead» på nytt, og jeg synes den er like fantastisk som da jeg var tenåring. Uansett hva Card skriver i dag, uansett hvor smakløse vi synes holdningene hans er, forblir kraften i verkene hans.

På Boing Boing skriver sci-fi-forfatter Cory Doctorow at en aktiv boikott også kan virke mot sin hensikt, samtidig som han forklarer sin mer pragmatiske innfallsvinkel til saken.

– Jeg har vært bekymret og opprørt over Card’s syn på homoseksualitet siden hans «Hypocrites of Homosexuality» kom ut i 1990. Men, jeg vil ikke signere boikotten av filmen, av samme årsak som at jeg ikke signerte oppropet om en boikott av Supermann-tegneserien Card skulle skrive.

Doctorow holdningen sin til et essay han leste om Supermann-boikotten, skrevet sci-fi-kollega Steven Brust:

Det vi må se nærmere på, akkurat som i et godt stykke fiksjon, er konsekvenser. Og konsekvensene av en svarteliste er enkle: Den åpner døren for at de kan brukes mot oss. Og, ærlig talt, vi er mye mer sårbare enn de er; de har hele makta til den massive kapitalmaskina og staten; vi har bare det vi kan hale inn med stemmene våre.

(For ordens skyld: Doctorow påpekte i en senere oppdatering av saken sin at det er en viss forskjell på boikotter og svartelisting)

Siste ord i saken er definitivt ikke sagt. Når Harrison Ford og Asa Butterfield gjester Comic-Con i San Diego senere denne måneden (Card vil ikke være tilstede) bør de nok være forberedt på at noen av spørsmålene fra publikum handler om helt andre ting hvor god stemninga var på filmsettet og hvordan Ford feira 71-årsdagen.