– Denne rollen er en totalutfordring for en skuespiller. Det finnes ikke en oppgave en skuespiller kan ønske, som ikke rollen har, sier Per-Olav Sørensen.

Regissøren bak NRK-serier som «Halvbroren», «Kampen om tungtvannet» og «Nobel» har om kort tid æren av å låse klippen på den første svenske Netflix-originalen – «Störst av allt», eller «Quicksand» som den vil bki presentert som utenfor opprinnelseslandet.

Sørensen har vært key director på serien, med ansvar for 7 av 8 episoder. Serien har et manus av Camilla Ahlgren («Broen») basert på en storselgende krimroman av Malin Persson Giolito.

Fra monolog til skjermunderholdning

Etter å ha jobbet med serien siden den gikk i opptak i juni i fjor sier Sørensen at det er arbeidet hovedrolleinnehaver Hanna Ardéhn har lagt ned, som har imponert ham mest.

Etter en møysommelig castingprosess ble den 23-år gamle psykologistudenten med skuespillerbakgrunn fra blant annet «30 grader i februar» valgt ut til å spille 18-åringen Maja Norberg.

Maja er fortellerstemmen i romanen – og tiltalt for drap etter en skytemassakre på en skole der barna til noen av Sveriges mest velstående mennesker er elever.

– Boken er en en boken eneste lang monolog fra figuren Maja, og det har vært en utfordring å overføre denne til skjermen. Da måtte vi ta noen valg, og ett av dem var å gjøre serien så subjektivt som mulig, visuelt sett, sier Sørensen til Filter Film og TV.

Han røper at handlingen i serien utspiller seg på to tidsplan, selve skoleskytingen og fengslingen av hovedpersonen umiddelbart etterpå, og hennes tilbakeblikk på hvorfor det skjedde.

«Brutalt, romantisk og ekstremt»

Det betyr at i «Størst av alt» er Ardéhn med i hver eneste scene.

– Det er ikke den ting denne karakteren ikke skal gjøre: Det er vold, forelskelser, krangling, sex; det er brutalt, det er romantisk og det er ekstremt. Det krever at du er på sett hver eneste dag, og at du leverer den ytterste troverdighet i rollen som en 18 år gammel jente som stilles overfor ekstreme utfordringer. Utfordringer hun er for ung for, sier Sørensen.

– Du må være teknisk god, men også tilstede for de andre skuespillerne, og både kunne teksten og å improvisere. Vi er heldige som fikk en skuespiller som faktisk kunne alt dette, ellers hadde vi vært sjanseløse. Jeg har holdt på med dette noen år, men jeg tror nesten ikke sett maken til skuespillerinnsats, sier han.

– Hun har vært til god hjelp for meg også. Jeg er ingen 18 år gammel dame, jeg er en gammel knark som har fått hjelp av alle ungdommene i serien til å spille ut den hverdagen de lever i. Serien er satt til nåtid, og i et ekstremt rikmannsmiljø utenfor Stockholm. Den skildrer litt andre sosiale sammenhenger enn man er vant med, sier regissøren og serieskaperen.

Til Berlin

I forrige uke kom nyheten om at serien er funnet god nok til å bli vist på filmfestivalen i Berlin, der de to første episodene får premiere i serieprogrammet sammen med seks andre nye, europeiske tv-serier.

Er du ikke på Berlinalen kan du strømme serien en eller annen gang i løpet av våren (eksakt dato er ikke offentliggjort).

Og siden Netflix selvsagt ikke har noen planer om å la andre vise serien, har ikke festivaldeltakelsen i seg selv så mye å si for hvilken utbredelse den får. Men det blir naturligvis mye gratis oppmerksomhet rundt seriene som blir presentert.

– Buzzen er hyggelig, og så får man tro at de har likt de seriene de har plukket ut, sier Per-Olav Sørensen.

– Seriens premiss høres bekmørkt ut. Er det en så dyster serie som man kan få inntrykk av, eller har den plass til  humor?

– Vi prøver å lage et hundre prosent troverdig portrett av en 18-åring, fra fester, drugs og rock ‘n roll til masete foreldre. Så det er jo alt der, mye lyst også, men serien har et ekstremt mørkt bakteppe. Den etableres allerede i starten, og det er ekstremt rått og brutalt – og så handler resten av serien om hvordan og hvorfor, sier han.