Fredag startet den norske tv-serien «Mammon» på britiske Channel 4. For britene faller den fint inn under «scandi noir»-kategorien sammen med allerede populære serier som «Broen» og «Forbrytelsen», og reaksjonene på serien, som i dag ble nominert til Gullruten, har så langt for det meste vært positive.
– Det er teksta, det er skandinavisk, det må være bra? Vel, ja, det er det faktisk. Men vær tålmodig, råder Kathy Griffiths i South Wales Evening Post.
Nettstedet Crime Time Preview gir serien tre og en halv stjerne av fem mulige og skriver at sammenligning med «Broen» og «Forbrytelsen» er uunngåelig:
– «Mammon» er et ganske oppslukende drama, men ikke like bra som de danske og svenske seriene.
Dette begrunnes med at rollefigurene ikke er like gode som «Broen», kameraarbeidet ikke er like interessant som i «Forbrytelsen» og at serien mangler humor.
I stedet er det først og fremst intrigene i serien som fenger etter første episode.
– Det finnes en monumental vri, som kommer til å kreve en god del forklaring.
Veronica Lee i The Arts Desk er litt mer avmålt til de mer ekstreme svingene fortellingen tar, men likevel ikke negativ til serien generelt.
– Den første episoden var grusomt komplisert og overdrevet – to menn skyter seg fordi de hadde korte fengselsstraffer i vente? Den tok også håpløst feil om hvordan aviser opererer, men om andre del roer seg litt kan dette bli nok en fengslende nordisk serie.
Samtidig har The Guardian slått til med både en anmeldelse («I’m høøked» skriver Euan Ferguson) og en ukentlig recap-spalte lik den Brita Møystad skrev på Filter da serien gikk på NRK.
Innimellom oppsummeringen til The Guardian-journalist Stuart Jeffries finnes blant annet flere sjarmerende forsøk på norsk-krydring.
– Selv norske banneord (som faen, helvete, Herregud og min personlige favoritt, jævel) er oppsiktsvekkende like dem de bruker i andre deler av Skandinavia, skriver han.
Også Jeffries henger seg opp i måten journalister fremstilles der han kjeder seg gjennom to tredjedeler av første episode mens den store underslagssaken rulles opp på basis av én anonym kilde på en nettchat.
– Patetisk. Selv på nybegynnerkurset i journalistikk er det ikke nøedvendig å fortelle noen at det ikke er nok til å stable en sak på beina, skriver Jeffries.
Han kommer samtidig med et stikk til Jon Øigardens rollefigur, Peter Verås.
– Han ser ut som en krysning mellom George Costanza fra «Seinfeld» og Clive Anderson – ikke en bra look.
Når de broderlige koblingene kommer frem i lyset og historien hopper fem år frem i tid blir Jeffries imidlertid mye mer interessert. Idet Age Haugen (eller Åge, som han også kalles) roper på Abraham har journalisten faktisk blitt så revet med at han sammenligner cliffhangeren med slutten på andre sesong av «Sherlock».
– It will certainly draw me back next week to find out what, for helvete, is ocurring, skriver han og avslutter med:
– Se deg neste uke!
Serien går forøvrig også på tv-kanalen Studio 132 i Australia, hvor tv-redaktør Lyndall Crisp i The Australian hadde den som sin utvalgte serie forrige uke.
– Dette kan man ikke gå glipp av.
