– Jeg har ikke ord, altså. Jeg er helt utslitt, altså. For dette var helt perfekt, altså.

Første episode av «Norske talenter» har bare vart i 13 minutter – inkludert vignetter og snutter og introduksjoner og småprat bak scenen – men Mia Gundersen er allerede tom for ord og energi, og går rett på «perfekt».

Altså.

Slikt gjør meg eksistensiell. Hvis en dommer i en talentkonkurranse finner den perfekte deltageren i det første innslaget, hva er hensikten med å avvikle resten av konkurransen?

Nå har det gått 18 minutter og Mia gråter fordi en 11-åring i rosa kjole har skingret seg gjennom en sang fra Rodgers & Hammerstein-musikalen «Flower Drum Song».

– Og jeg blir sjelden rørt, altså, snufser Mia.

Hjelp. Spole. Uten lyd er alt så mye bedre.

Bråstopp ved 42 minutter fordi det ser ut som om Mia gråter igjen. I hvert fall er det nærbilde av henne idet hun tar av seg brillene og tørker øynene.

 

Det er Sussi (4 ½) som får Mia til å hulke.

Sussi snurrer og vaier og balanserer, og sitter til slutt på scenegulvet med en blomst mot brystet.

Noen foreldre går til sengs om kvelden og fantaserer om at deres fireåring skal kunne gjøre bare halvparten av det Sussi kan.

– Jeg blir helt ødelagt, altså, snørrer Mia.

Sussi er en cavalier king charles spaniel.

 

Vel er mitt eget liv så blottet for mening at jeg må nøye meg med å se på andres, men akkurat nå vil jeg heller spise neglesopp enn å overvære et eneste perfekt snufs til fra «Norske talenter».

Altså.

 

Morgenbladet er min favorittavis. Ting blir ikke smalere enn de er i Morgenbladet.

Hvilken annen avis kunne finne på å skrive en anmeldelse av dommen mot Breivik? «Dommer Arntzen & co har ikke akkurat hoppet etter Wirkola», slår anmelderen fast.

Det kastes ikke terninger i Morgenbladet, men det høres ut som en treer.

Faktisk er avisen vennligere mot Jon Hustad, som har fått sitt eget program, «Harde fakta», på TV2. En «sosiokulturell forundringspakke», ifølge Morgenbladet.

Jon Hustad er en av rikets smarteste menn, og nå er han dets fortørnede røst – for «Harde fakta» er «det eneste aktualitetsprogrammet i Norge som ikke er venstrevridd», ifølge TV 2.

 

Jons åpningsvignett er så lik den Jan Thomas™ hadde i «Fra Hollywood til Parkveien» at det er fristende å kalle ham Jon Thomas®, eller programmet for «Fra venstre til høyre».

Jon er imot byråkrati og offentlig pengesløsing, og det er nok slike unike holdninger som gjør at han har fått et eget program.

Men aktualitetsprogram…?

Heh. For å kalle seg aktuelt synes jeg et program enten bør vises direkte, vare lenger enn 22 minutter eller sendes flere ganger i uken.

Slik som de venstrevridde gjør med «Dagsnytt 18», «Aktuelt» og «Debatten», for eksempel.

 

– God natt, og lykke til, avslutter Jon.

Seriøst? Takker han for seg på samme måte som Edward R. Murrow pleide å gjøre?

Det er nesten så jeg prosjektilspyr i ren lykke. Jon kunne like gjerne avrundet med å erklære:

– Jeg har svært høye tanker om meg selv. I fremtiden vil det bli delt ut priser og stipendier i mitt navn. Universiteter og høyskoler, gater og torg, vil bli oppkalt etter meg. Og George Clooney vil lage en film om meg som tilfeldigvis får tittelen «Good Night and Good Luck».

 

Må rydde opp i PVR-boksen min. Jeg har 87 usette programmer, sier den. Jøss. Når skjedde det? Jeg sovner med apparatet på, og våkner av det om morgenen. Hadde det ikke vært for at jeg av og til må ned i vaskekjelleren, er det ikke sikkert jeg hadde sett levende mennesker i det hele tatt.

 

Å, «Luksusfellen»…!

Fint med den «hvordan har de det nå?»-episoden forrige uke.

Elsker «Luksusfellen». Kan ikke helt forstå hvorfor Elin Ørjasæter heller vil være bisarr spaltist hos Jon Hustad fremfor å hjelpe skrekkslagne øko-kløner til noe som genuint ser ut til å være et nytt og bedre liv.

 

Ny runde med Oprah Hellstrøm. Han bærer TV3 på sine skuldre – han rydder opp på restauranter, han rydder opp hjemme hos folk, og når han er ferdig inviterer han kjendiser inn i studio for å lage mat.

Det ironiske er at restauranteiere og hurtigmatspisere en gang fryktet den stakkato stemmen og kjeftingen, men i dag er den forbundet med en form for frelse. «Hellstrøm kommer! Pris Herren! Rydd bordet og ring lokalavisen!».

 

På PVR-boksen min ligger det også noen minutter av Zahid og Mudasser i en bobil i Karasjok. Landsfareren tar «seerne med seg dit ingen skulle tro at Zahid Ali kunne bo», sier TV3.

Jeg ante ikke at det var noe spesielt med hvor Zahid kunne bo, men det er enda en serie om de rare og litt dumme menneskene ute i distriktene. Det er et format enhver norsk fjernsynskanal må ha, for det får alle til å føle seg litt bedre.

På landet er liksom alle litt som Sussi, tenker tv-kanalene, men de kan trenes opp og vises frem.

Se! Zahid og Mudasser møter samisk sjaman! Se! Mudasser i samelue! Se! Zahid i rosa- og hvitstripete samekofte! Se! Zahid og Mudasser lager reinsdyrsboller!

Eller ikke se – det siste er vel mest sannsynlig.

 

Der er en teaser for Ravis nye TV3-program «Småbruket». Ravi rømmer fra Oslos bråk og trengsel, og tar plass ved et romantisk langbord ute på et tun. Der er maten fersk og damene søte.

Men det er ikke damer og romantikk det handler om, da. Ravi skal hjelpe storbyfamilier som vil starte et nytt liv med småbruk på landet. Slik at TV3 om ikke så lenge kan sende Zahid og Mudasser på besøk, slik at de kan fnise av hvor rare folk som bor på småbruk er.

 

Bortsett fra det: jeg trenger et recap-prosjekt, og klarer ikke å velge. Noen som har noen forslag?