De er heroiske og perfekt proporsjonerte mennesker. De er alle unge og vakre og viser mest mulig hud. Trutmunn og muskler. Et 100% usjenert forhold til egen kropp. Mjukporno med strategisk plassert sot. Effektiv heroisme kombinert med røff humor og sunn konkurranse.
De kunne vært politi, badevakter, leger, vektere, sivilsnut, astronauter, støttekontakter… Så lenge bakteppet byr på action. I dette tilfellet ting som brenner – voldsomt.
Det er ikke nødvendigvis et problem. «Chicago Fire» holder tempoet kjapt og intrigene fengende. Jeg kommer ikke til å forhåndsbestille DVD-boksen, men slår heller ikke av dersom den blaffer opp i et ledig TV2-øyeblikk.
Serien SKRIKER formularisk underholdnin, og er stolt av det. Jeg får kraftige assosiasjoner til 90-talls action/drama-TV. Tenk «NYPD Blue», men med ansiktsløft fra «Baywatch». Popcorn, som kan glimte til med brodd.
Manusforfatterne Michael Brandt og Derek Haas er en rett så dynamisk duo. Tidligere skriverier inkluderer «2 Fast 2 Furious», «Wanted» og« 3:10 to Yuma». En slags grøt bestående av blodharry råneaction, fiffig tegneserie-ultravold og støvete balle-western. Sånt kan slå begge veier. Som «Chicago Fire» tross alt gjør.
Regissør Joe Chappelle fyrer opp ytterligere under den kvalitative forvirringen, med både «The Wire» og «CSI: Miami» på CV’en. Skuespillerne er blanke ark, med TV-serier jeg ikke har sett, og ikke kommer til å se, bak seg.
En fyr i kommentarfeltet på seriens imdb.com-seksjon kommer med et godt poeng:
«If this series was true to life the Chicago firefighters would be 90% white making $300k a year, cleaning up after car accidents and spend most of their free time drinking and cheating on their wives.»
Uansett: Sosialrealismen i Chicago Fire er kanskje klint sammen med rosa tyggis. Men den smaker ok. Enn så lenge.
- Første episode av «Chicago Fire» ble sendt på NBC onsdag, og kan ses hvis du har amerikansk Hulu-konto.
