• Her kan du leie «Boy Wonder»

Ser ut til at dette blir en usedvanlig bra uke når det gjelder severdige indiefilmer; først kommer «The Revenant» og så får vi den nesten like gjennomførte «Boy Wonder». Nei, dette er ikke opprinnelseshistorien til Batmans trofaste medhjelper Robin, men ingen tvil om at hovedpersonen er en superhelt inne i det forvirrede hodet sitt. I barndommen var Sean Donovan (Caleb Steinmeyer) vitne til at moren Mary ble myrdet i et brutalt overfall, og hendelsen preger hele livet hans. Sean er besatt av tanken på å finne gjerningsmannen, og vanker på den lokale politistasjonen i håp om å en dag spore ham opp.

Sean er åpenbart i mental ubalanse, patologisk innesluttet og i utakt med omverdenen. En utilpass nerd som er nærmere Peter Parker enn Bruce Wayne, og ikke i besittelse av andre superkrefter enn sterk viljestyrke, innestengt raseri og flere års intens styrketrening. Han har et anstrengt forhold til sin velmenende pappa Terry (Bill Sage), som prøver så godt han kan å kompensere for alt Sean måtte lide seg igjennom under oppveksten. I yngre dager var Terry en alkoholisert amatørbokser, som banket opp både kona og sønnen når fylla tok overhånd.

Nå er han tørrlagt og angrende, men Sean sliter med å tilgi ham.

Én ting er sikkert, Sean akter ikke lengre å være et offer. Han trener kickboksing med rasende intensitet, doper seg på steroider for å holde seg i toppform, og har viet hele sitt unge liv til å være en kampmaskin. På kvelden ikler han seg svarte klær og svartmaling i fjeset, og går rundt i New York på jakt etter avskum. Han sporer opp de mest avskyelige forbryterne i politiets database; voldtektsforbrytere, pedofile drapsmenn, psykopatiske kvinnemishandlere – lokker dem i feller, og deretter dreper dem.

I sitt eget hode er Sean en slags superhelt som beskytter de svake og straffer skurker – men hans virkelighetsoppfatning er ikke helt til å stole på. Han har et ustabilt temperament på grunn av dopingen, og er så traumatisert av morens død at han ikke klarer å tenke klart. Under et besøk på politistasjonen fanger Sean interessen til den nyutnevnte politidetektiven Teresa Ames (Zulay Henao), som lurer på hvorfor i alle dager en tenårig student reker rundt på etatens kontorer med velsignelsen til hennes kollegaer.

De utvikler gradvis et slags vennskap, helt til Teresa begynner å mistenke at Sean har en forbindelse med bølgen av «vigilante»-mord hun etterforsker. Det er i alle fall litt påfallende at denne sjenerte, høflige guttungen etterforsker dødelige gifter på politietatens datamaskiner, snakker intenst om hvordan rettssystemet ikke fungerer og søker opp profiler på forbrytere som kort tid senere blir funnet drept. Du må være blind for å ikke se sammenhengen, liksom.

Teresa har imidlertid sine egne problemer: hun har plassert en livsfarlig drapsmann med mafiaforbindelser i fengsel, men nå er advokaten til sosiopaten Larry Childs (James Russo) i ferd med å ordne en avtale som får ham frigitt på prøve. Childs har sverget på å drepe sønnen til Teresa så fort han er en fri mann, og han er en mann som holder løftene sine. Så selv for Teresas del svikter rettssystemet. Men hva er konsekvensene av den typen Charles Bronson-selvtekt Sean utøver i skjul, særlig hvis utøveren er mentalt ustabil?

For å være ærlig forventet jeg at «Boy Wonder» var en skranglete indiefilm, men dette er en forbløffede polert og proff produksjon. Med stilig filmfoto, sterke skuespillerprestasjoner og en skikkelig interessant historie. Blu-ray-coveret hevder at «Boy Wonder» er en blanding av «Batman» og «Death Wish», noe som både stemmer ganske bra – og samtidig er totalt misvisende. Dette er ikke en actionfylt superheltfilm eller et hardbarket vigilante-thriller. Snarere et tragisk drama i «Taxi Driver»-stil, om en mentalt syk guttunge som sliter med barndomstraumer og retter raseriet sitt i farlige retninger.

Nykomlingen Caleb Steinmeyer gjør en virkelig sterk prestasjon i en vanskelig rolle, som trolig er nærmere virkelighetens «superhelter» enn sunt er. Etter oppblomstringen av de siste årenes superhelt-filmer har det dukket opp en rekke ustabile folk i USA, som patruljerer rundt på kveldstid i hjemmelagede superhelt-kostymer – mens de prøver å bekjempe forbrytelser. Det har blitt foruroligende mange av dem nå, til de grader at «heltene» har startet sine egne nettsamfunn, som www.reallifesuperheroes.org og www.reallifesuperheroes.com.

Dette ser ut som en scene fra «Kick-Ass», «Defendor», «Mystery Men» eller «Super», men er faktisk en ekte nyhetssending:

Jeg sier ikke at alle disse «superheltene» er mentalt ustabile, men du bør enten være fordømt modig eller veldig eksentrisk hvis du bestemmer deg for å utfordre kriminelle i eget kostyme mens du kaller deg «Urban Avenger», «Geist» eller «Dark Guardian». Det noe nobelt og samtidig dypt forstyrret med folk som til de grader prøver å leve ut gutterom-fantasiene, tidvis med temmelig tragiske resultater.

«Boy Wonder» plugger seg rett inn i en tidsånd som har gitt oss folk som dette:

«Boy Wonder» har vunnet flere filmpriser rundt om på festivaler, og er en av disse godbitene man blir glad for å oppdage. I denne bransjen er du nødt til å grave deg igjennom mange gråsteiner for å finne en sjelden juvel som «Boy Wonder». Desto mer imponerende med tanke på dette er manus- og regidebuten til en tidligere dørvakt, som før dette bare har jobbet på noen reality-TV-serier.

Michael Morrissey er åpenbart et naturtalent, som har prøvd å få laget filmen i over ti år – og i likhet med «The Revenant»s D. Kerry Prior endte han opp med å måtte finansiere filmen selv. Det hjelper også veldig at «Boy Wonder» er spilt inn på location i New York City og Brooklyn, fremfor bare i Canada.

Det er allikevel noen små svakheter som forhindrer «Boy Wonder» i å bli en uforbeholden suksess. Manuset kunne ha trengt noen runder med omskrivninger, og er i alt for sterk grad basert på usannsynlige sammentreff. I en by på over åtte millioner innbyggere er det litt påfallende av Sean og politidetektiven Teresa stadig bumper inn i hverandre – særlig i en scene der de tilfeldigvis befinner seg på samme T-banevogn mens Caleb banker i vettet inn i en forskrudd uteligger.

Til tross for skavankene er «Boy Wonder» er allikevel en spennende, uvanlig og dønn seriøs sjangerfilm som fortjener mer oppmerksomhet enn den har fått hittil.

Så jeg anbefaler absolutt at du ser «Boy Wonder», og deretter sjekker ut HBO-dokumentaren «Superheroes»:

  • Her kan du leie «Boy Wonder»