• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. 
  • Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver uke kan du melde deg på her.

 

«SNEKKER ANDERSEN og Julenissen» er på god vei til å bli den nest mest innbringende norske julefilmen etter «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa».

Etter drøyt fire uker på kino har filmen drøyt 380 000 besøk.

Trolig vil «Snekker Andersen» runde besøket til «Reisen til julestjernen» fra 2012 (450 000) allerede neste helg, og ende på drøye en halv million besøk innen julen er helt omme.

Julefilmer for barn er med andre ord blitt noe av det mest lukrative norske produsenter kan drive med. Men slik har det merkverdig nok ikke alltid vært. Faktisk skal vi ikke mer enn syv år tilbake i tid for å finne en sterk skepsis til barnefilmers kommersielle potensiale.

 

«VI HAR KOMMET TIL at vi ikke lenger kan ta risikoen det vil innebære å lage barne- og familiefilm». Uttalelsen tilhører Stein Roger Bull og må være en av de minst presise analysene som noensinne er uttalt av en norsk filmprodusent.

Ordene falt i 2009 etter at Egmont-eide Nordisk Film besluttet å legge ned sin produksjonsavdeling som en direkte konsekvens av nye støtteregler. Selskapet mente det ikke lenger ville være lønnsomt å lage barnefilm i Norge.

Så feil kan man ta. De siste 7 årene har barnefilmer vist seg å være pengemaskiner for norske filmprodusenter. Maipo (eid 50% av nettopp Egmont) og Cinenord er blant selskapene som har tjent godt på henholdsvis Flåklypa– og Karsten og Petra-filmene.

Førstnevnte selskap hadde i 2015 et overskudd på 16 millioner etter skatt.

 

2009 VAR TILFELDIGVIS også året en nyvinning innen norsk barnefilm så dagens lys: Den norske julefilmen. «Julenatt i Blåfjell» var den første i sitt slag på over 30 år, og startet en trend som er videreført hvert år siden, med unntak av 2010.

Det er verdt å merke seg at det ikke var norske barnefilmprodusenter som først så det kommersielle potensialet i julen, men NRK. Adventseriene «Jul i Blåfjell» og «Jul på Månetoppen» ble enorme seersuksesser og gjorde blå toppluer til salgsvinnere.

Produksjonsselskapet Storm Rosenberg tok serien til kinoduken, og selv om ingen av de to filmene ble like store fenomener som seriene på NRK, etablerte de en praksis like sikker som høytiden selv:

Den andre fredagen i november åpner en norsk julefilm på kino.

—

Norske julefilmer (cirka-tall, kun for første år, ikke inkludert senere reprisevisninger):

«Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa» (2013): 880 000

«Reisen til julestjernen» (2012): 450 000

«Snekker Andersen og Julenissen» (2016): 380 000 (foreløpige tall)

«Julenatt i Blåfjell» (2009): 350 000

«Karsten og Petras vidunderlige jul» (2014): 330 000

«Julekongen – Full rustning» (2015): 290 000

«Blåfjell 2» (2011): 280 000

—

Tidligere i denne spalten: