• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. Spalten publiseres med støtte fra stiftelsen Fritt ord.
  • Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver uke kan du melde deg på her.

 

DEN NASJONALE HØSTBLOCKBUSTEREN er blitt like viktig for norske kinoer som sommerblockbusteren er for amerikanske multiplexer.

Der Hollywood har sin «tentpole», har vi «høstlokomotivet»: en norsk storfilm med bred folkelig appell.

Den tar gjerne tre former: filmer om nasjonale helter («Max Manus», «Kon-Tiki»), filmer om folket («Børning»), og filmer om nasjonale katastrofer («Bølgen»).

Når «Kongens nei» lanseres førstkommende fredag, kan våre kinosjefer puste lettet ut. Etter en sensommer der omsetningen til nå har vært omtrent 50 prosent lavere enn i fjor («Bølgen» ble sluppet i august 2015), vil Erik Poppes historiske drama trolig rette opp mye av dette.

Produsentene selv er blitt spurt om å tippe besøkstall for krigsdramaet og har falt ned på mellom 3-400 000. Mitt tips er at den vil nå nærmere det dobbelte, og dermed bli årets mest sette film.

 

SUKSESS FOR NORSKE storproduksjoner har blitt mer avgjørende for norsk kinoøkonomi enn tidligere.

Mens over 90 prosent av filmer over 350 000 besøk var produsert i Hollywood i perioden 2003 – 2008, er andelen amerikansk i perioden fra og med 2008 og lanseringen av «Max Manus» redusert til 60 prosent.

I seks av de åtte årene i perioden 2008 – 2016 er en norsk film nr 1 eller 2 på listen over årets mest sette filmer. I perioden før er det ingen norske filmer på første eller andre plass.

Hvorfor har Hollywood mistet mye appell til fordel for nasjonale produksjoner? En god del skyldes digitaliseringen av norske kinoer, som har gjort det mulig å utnytte publikumspotensialet for folkekjære filmer langt bedre.

Enda mer skyldes innføringen av støtteordningen «markedsvurderte kinofilmer» i 2004, der det ikke lenger var det kunstneriske som gjaldt, men filmens inntjeningspotensial som var bestemmende for å få tildelt produksjonsstøtte.

 

DET ER LIKE FULLT verdt å merke seg at filmen som til de grader ble et vannskille for nyere kommersiell norsk film – «Max Manus» – fikk konsulentstøtte etter kunstnerisk vurdering.

Dette forteller to ting. For det første at det ikke ble virkelig schwung over markedsvurderingen før NFIs omlegging av støtteordningene i 2010 (som blant annet innebar at et panel gjorde en mer sammensatt kommersiell vurdering av prosjektene), samt at det måtte den relative risikotagningen til en konsulentstøttet film for å vise vei for hva som skulle bli den store norske blockbusteren de neste årene.

I dag har både NFI og norske filmprodusenter et temmelig klart bilde av hva som skal til for å bli et høstlokomotiv: En bred, spektakulær og folkelig forankret historie.

Til neste år kommer «Den 12. mann». Året etter er både «Roald Amundsen» og katastrofefilmen «Skjelvet» på trappene.

Norske kinosjefer er med andre ord godt sikret frem til minst 2019.


Tidligere i denne spalten: