• «Billettkontrollen» er Filter Film og TVs ukentlige analyse av kinomarkedet i Norge, signert medieviter og filmkritiker Ulrik Eriksen. 
  • Ønsker du å få «Billettkontrollen» som mail hver uke kan du melde deg på her.

 

VI ER GLADE i amerikansk film her til lands. Men det betyr ikke at vi har den samme smaken som amerikanerne.

I 2016 vil ingen av de fire mest sette filmene på norske lerreter være på topp 10-listen i USA. Det har trolig aldri skjedd tidligere.

Denne trenden har pågått en stund. De siste årene er det blitt vanligere at særegne nasjonale preferanser gjør seg gjeldende på den øvre delen av kinostatistikken.

I år er for eksempel melodramaet «Et helt halvt år» den tredje mest sette filmen på norske kinoer. I USA kommer Hollywood-produksjonen ikke en gang med på statistikken over de 50 mest innbringende filmene. På plass nummer seks i Norge er «Bridget Jones’ Baby». I USA er oppfølgerkomedien med Renee Zellweger helt nede på plass nummer 84.

 

DISSE PRODUKSJONENE er en del av en ny studiostrategi de siste årene. La oss kalle det «Mamma Mia»-fenomenet: Amerikanske produksjoner som i større grad henvender seg til et internasjonalt publikum enn det hjemlige.

Abba-musikalen var den første større Hollywood-produksjonen som spilte inn mer enn tre fjerdedeler av omsetningen utenfor USA. Hollywood tilpasser seg med andre ord internasjonale preferanser i langt større grad enn tidligere.

Slik er studioene blitt globale aktører, mer enn eksportører av amerikanske preferanser.

AV ALL KINOOMSETNING over hele verden går 75 prosent til produksjoner fra USA. Samtidig havner det oftere og oftere norske filmer på den nasjonale topp 10-listen her til lands.

Det kan derfor se ut som våre besøkstall i mindre grad enn tidligere er dominert av amerikanske storproduksjoner. Mens det på begynnelsen av dette årtusenet var vanlig at seks av ti filmer på den norske topplisten var identisk med de ti mest omsatte i USA, ligger gjennomsnittet de siste årene nærmere fire.

For bekymrede kulturpolitikere med frykt for total amerikansk filmdominans, og en fremtid der amerikanske preferanser preger norske kinogjengeres filmsmak, er disse tallene edrueliggjørende.

Like fullt går fremdeles nærmere 60 prosent av omsetningen i Norge til Hollywood-produksjoner. Så mer enn at filmhovedstaden har mistet grepet, tyder utviklingen på at studioene har skjønt noe viktig: for å dominere kloden, må de ikke forsøke å la verden bli som dem.

De må heller bli mer som verden.


Tidligere i denne spalten: