Na-na na-na, na-na na-na – skrinlagt!

Christopher Nolan hevder at kinoaktuelle «The Dark Knight Rises» vil bli hans aller siste Lynvingen-film, et definitivt punktum for trilogien som startet med «Batman Begins» (2005) og fortsatte med «The Dark Knight» (2008). Det står virkelig respekt av hva Nolan har fått til med disse filmene, som har revolusjonert hele sjangeren og hevet lista noen kilometer høyere for alle andre superhelt-filmer. Joss Whedon taklet utfordringen over alle forventninger med «The Avengers» (mer om ham litt senere i sendingen), andre langt fra like bra.

Selv om Christopher Nolan og Christian Bale takker for seg med «The Dark Knight Rises» betyr det naturligvis ikke slutten for Batman på film. Han kommer garantert tilbake på kino i en eller annen form. Nesten 75 år med tegneserier gir rom for mange forskjellige tolkninger, og de kan jo være like nyskapende som Nolans versjon av flaggermusmannen. Vel, det er lov til å håpe. For å se fremover mot fremtidens Batman bør vi kanskje kaste et blikk bakover på alle de skrinlagte forsøkene på å lage Lynvingen-filmer før Nolan kom på banen. I årene før «Batman Begins» prøvde Warner-studioet gjentatte ganger å få vår flagrende venn tilbake på lerretet. Noe av disse avlyste prosjektene høres skikkelig lusne ut, andre er fascinerende.

Allerede før Tim Burtons «Batman» kom i 1989 prøvde man å få i gang en Lynvingen-film som skulle følge i fotsporene til Richard Donners «Superman: The Movie». I 1985 sto Ivan Reitman («Ghostbusters») klar til å regissere en storfilm med selveste Bill Murray som «Batman», men manusproblemer satte en stopper for produksjonen. Bill uttalte for noen år siden: «Jeg kunne ha vært en bra Batman! Du vet, det har vært mange forskjellige Batmenn. Jeg synes Mike Keaton gjorde en toppjobb. Det er åpenbart en fantastisk rolle». Jeg skulle gjerne ha levd i en parallelldimensjon som ga oss Bill Murray i Batman-drakt – og den samme dimensjonen kunne ha gitt oss disse skrinlagte «Batman»-filmene:

«BATMAN TRIUMPHANT»
I 1997 var Warner Bros godt i gang med forproduksjonen av «Batman Triumphant», der George Clooney igjen skulle ikle seg Lynvingen-drakten for å kjempe mot Scarecrow (Nicolas Cage). Samtidig pønsker Harley Quinn på å ta hevn over sin avdøde far The Joker – i motsetning til tegneseriene, der hun er Jokerens sprøyte gale kjæreste. Planen var å få Madonna til å spille Harley, og det høres ut som en veldig dårlig plan. Det var dessuten snakk om at Jack Nicholson skulle gjøre et gjestespill som The Joker, i en marerittsekvens der Batman var dopet av Scarecrow. Nicholson var angivelig veldig interessert i å gjenta rollen, sikkert mye fordi han tjente rundt 60 millioner dollar på den første filmen. Robin var dessuten på plass igjen, for puddingen Chris O’Donnell var dessverre signert for tre filmer – akkurat som Clooney og Alicia Silverstones Batgirl.

«Batman Triumphant» skulle regisseres av Joel Schumacher, men så satte hans bøgete brystvortedrakthelvete «Batman & Robin» en effektiv stopper for hele filmserien. Noe vi har god grunn til å være takknemlige for. I rettferdighetens navn var Schumacher hardt presset av studioet, som bare ønsket en gjøglete familiefilm som kunne selge leketøy. De hadde allerede brent seg på «Batman Returns». Mange av oss føler at dette var Tim Burtons beste Batman-film, men den ble ansett som en katastrofe for Warner – siden filmen skremte vannet av barn, og var alt for mørk til å hauke leketøy. Ah, som ting har forandret seg. Her er uansett en fan-trailer som understreker at «Batman Triumphant» ville ha vært en råtten ide:

… og en vond påminnelse om hvordan verden var for femten år siden:

«THE DARK KNIGHT RETURNS»
I et forsøk på å be om unnskyldning til fansen ønsket Joel Schumacher å filmatisere Frank Miller-tegneserien «The Dark Knight Returns» i 1998. En mørk, kompleks og voldsom historie som var stikk i strid med absolutt alt studiosjefene ønsket av en Batman-film på den tiden. «The Dark Knight Returns» hopper frem flere tiår i tid, der Batman er en grinete gubbe som moser i hjel skurker fordi det føles godt. Schumacher ønsket seg Clint Eastwood til å spille hovedrollen, en spennende ide som den aldrende skuespilleren slett ikke var interessert i. Langt fra siste gangen man prøvde å rekruttere Eastwood til rollen som en eldre Batman.

Michael Keaton var angivelig også interessert i å spille Batman igjen, mens Kurt Russell var inne i bildet som James Gordon. Prosjektet ble avvist på et tidlig tidspunkt, men det bør ikke utelukkes at tegneserien blir filmatisert en gang i fremtiden. Mye har skjedd når det gjelder studioenes attityde til superhelt-filmer på femten år, så i dag kunne «The Dark Knight Returns» ha vært en verdig fortsettelse på Christopher Nolan-serien. Nolan har også trukket litt inspirasjon fra denne tegneserien til sin trilogi, men historien fortjener å bli fortalt i sin helhet. I mellomtiden planlegger Warner en tegnefilmversjon i to deler, som skal slippes rett på DVD og Blu-ray. Første del kommer til høsten, den andre våren 2013.

Her er de første bildene fra tegnefilmversjonen:

«BATMAN BEYOND»
Så kom en snodig plan om å lage spillefilm av tegnefilmserien «Batman Beyond», regissert av Boaz Yakin – mannen bak «Dirty Dancing: Havana Nights»! Warner-sjefene kicket trolig på ideen fordi Jack Nicholson antydet at han fortsatt gjerne gjentok rollen som The Joker. Manuset var av de samme folka som hadde skapt tegnefilmserien (Alan Burnett og Paul Dini, som senere også skrev manusene til de glimrende Batman-spilene «Arkham Asylum» og «Arkham City»). Historien skulle følge tv-serien, som utspiller seg i fremtidens Gotham City.

Her trener en aldrende Bruce Wayne opp sin tenårige arvtager Terry McGinnis, som er ute etter å hevne drapet på sin far. Michael Keaton var igjen inne i bildet som Batman (det samme var Clint Eastwood, selv om det er lite sannsynlig at han under noen omstendigheter hadde takket ja til rollen), men heller ikke dette prosjektet kom foran kamera. Det gjorde imidlertid de helaftens tegnefilmene «Batman Beyond: The Movie» (1999) og «Batman Beyond: The Return of the Joker» (2000). Sistnevnte kan du se traileren til her:

… og her er en hjemmelaget fan-trailer som forestiller seg hvordan en «Batman Beyond»-film med Clint Eastwood kunne ha fortonet seg:

«BATMAN: DARKNIGHT»
I 1998 forsøkte Warner Bros å fortsette filmserien med en mørkere og mer realistisk utgave av Batman, ikke helt ulikt det Nolan senere gjorde med «Batman Begins». Manuset var ferdig skrevet, og dreide seg om en dyster tid der Bruce Wayne (George Clooney) har gitt opp Batman, overbevist om at Gotham Citys kriminelle ikke lenger frykter ham. I mellomtiden studerer hans «boy wonder» Dick Grayson (Chris O’Donnell) på Gotham-universitetet, der professor Jonathan «Scarecrow» Crane (Jeff Goldblum) tester ut fryktgassen sin på elevene.

I mellom-mellomtiden forvandler hans kollega Dr. Kirk Langstrom (Terence Stamp) seg til beistet Man-Beast – som livredde borgere i Gotham tror er Batman. Guttevidunderet Robin blir etter hvert bortført av Scarecrow, og Batman må vende tilbake for å redde ham. Joel Schumacher skulle angivelig fortsatt regissere, men ble presset ut av prosjektet etter all hetsen rundt «Batman & Robin». «Batman: DarKnight» ble til slutt avlyst til fordel for «Batman: Year One».

Det finnes ingen passende YouTube-klipp til dette prosjektet, så isteden: en hypnotiserende danse-remix med Batman:

Og bare for moro skyld, her er Batman som spiser pølse:

«BATMAN: YEAR ONE»
Før «Batman Begins» forsøkte «Requiem for a Dream»-regissøren Darren Aronofsky å få i gang en filmversjon av Frank Millers «Year One». Regissøren har beskrevet sin versjon som: ««Taxi Driver» møter «Death Wish», med hard attenårsgrense. Ekstremt voldsomt!» Et annet problem var at manuset han skrev sammen med Frank Miller var en veldig fri tolkning av tegneseriemytologien om Batmans opprinnelse. I denne versjonen ender Bruce Wayne opp i et bilverksted etter at foreldrene blir drept. Alfred er en afroamerikansk bilmekaniker ved navn «Little Al», og politimester Gordon en alkoholisert tøffing som vurderer selvmord.

Bruce vokser opp til å bli en mentalt forstyrret vigilante i stil med «Taxi Driver»s Travis Bickle – som slakter skurker ikledd en hjemmelaget flaggermus-drakt. Med raske gjestespill av The Joker, Catwoman og Harvey Dent. I en scene stikker Batman ut øynene på en skurk med en kulepenn, og hans Batmobile er en svart Lincoln med en skolebussmotor. Kunne ha vært artig å ha sett resultatet, men Christopher Nolans tolkning av «Batman»-mytologien er nok absolutt å foretrekke. Til gjengjeld ble en overraskende trofast og severdig tegnefilmversjon av Frank Millers tegneserie «Batman: Year One» sluppet på DVD og Blu-ray i fjor. Her er traileren:

JOSS WHEDONS «BATMAN»
Rundt juletider 2002 hadde Warner Bros-sjefene et møte med en ung filmskaper ved navn Joss Whedon, som hadde bygget seg opp en ivrig fanskare med TV-seriene «Buffy the Vampire Slayer» og «Angel». Whedon var i full gang med første sesong av «Firefly», men kom allikevel opp med en frisk vinkling på «Batman»-mytologien. Han uttalte i et intervju: «Jeg kom opp med en ide som jeg virkelig elsket, en opprinnelseshistorie. Etter at jeg hadde pitchet dem historien så de på meg som om jeg var et video-akvarium».

Whedon avslørte mer om hans visjoner for Batman tidligere i år, og fortalte til bladet GQ at hans favorittscene var øyeblikket der en ung Bruce Wayne beskytter en jente fra å bli overfalt – i et smug som likner det foreldrene hans ble myrdet i: «Han er en liten tolvåring som er i ferd med å bli grisebanket, og så klipper vi til Wayne Manor. Alfred stormer av gårde som om noe forferdelig har skjedd, og finner Bruce som er tilbake fra slåsskampen. Og han har det helt fint. Bruce sier «Jeg stoppet dem. Jeg kan stoppe dem!». Og det var selve øyeblikket der han oppdager «Vent litt, jeg kan faktisk gjøre noe». Øyeblikket der han finner et formål, fremfor bare å være overveldet av foreldrenes død».

Tanken på dette rørte Whedon til tårer, men studiofolka var langt fra imponert. «I bilen på vei tilbake fra møtet tenkte jeg «Hvorfor lot jeg meg bli så revet med av denne «Batman»-historien? Hvor mange flere beviser trenger jeg for å innse at Hollywood-maskineriet ikke kunne byr seg mindre om visjonene mine?» Og da jeg kom tilbake på kontoret fikk jeg vite at «Firefly» var kansellert». Dette «Batman»-prosjektet kom aldri lenger enn et raskt synopsis og et par møter, men etter Joss Whedons astronomiske suksess med «The Avengers» håper jeg virkelig at Warners-folka angrer bittert og skammer seg litt.

Her er en påminnelse om hva Joss fikk til sist:

«BATMAN VS. SUPERMAN»
I 2002 fikk også Andrew Kevin Walker (mest kjent for å ha skrevet David Finchers «Seven») jobben med å snekre sammen et manus om mestermøtet mellom Batman og Superman. Regissør Wolfgang Petersen jobbet lenge med forarbeidet, mens Christian Bale og Josh Hartnett ble tilbudt hovedrollene. I «Batman vs. Superman» har Bruce Wayne lagt opp som forbryterbekjemper etter Robins død, og slått seg til ro med forloveden Elizabeth Miller. Rett etter giftemålet blir Elizabeth myrdet av The Joker, og Wayne bryter helt sammen. Han ikler seg Batman-drakten igjen, og begir seg ut på en rasende hevntokt. Superman hater å se sin gamle venn ta turen til den mørke siden, og snart er de i full krig mot hverandre.

Warner-sjefene var imidlertid ikke særlig fornøyd med manuset, og ansatte «Batman & Robin»-forfatteren Akiva Goldsman til å sprite opp historien. Et klart tegn på at de ikke hadde lært noe som helst. Idioter! Petersen forlot filmen for å lage «Troy» på Malta, og prosjektet ble til slutt skrinlagt. En plakat for filmen dukket opp som en «in-joke» i «I Am Legend» (Goldsman skrev også manuset til denne apokalyptiske Will Smith-filmen), så hvis «Batman vs. Superman» noensinne kommer på kino vil vi kanskje alle dø av zombie-pest. I et basketak mellom Batman og Superman vet jeg hvem jeg hadde satset penger på, men i følge dataspillet «Mortal Kombat vs. DC Universe» ser kampen mye jevnere ut:

«JUSTICE LEAGUE: MORTAL»
Warner hadde ambisiøse planer om å få dette storprosjektet ut på kino i 2011, før Marvels konkurrent «The Avengers». Her skulle vi få historien om hvordan «The Justice League of America» ble stiftet, med et stjernelag av superhelter som inkluderte en ung Batman (Armie Hammer), Superman (D.J. Cotrona), Wonder Woman (den australske fotomodellen Megan Gale), The Flash (Adam Brody) og Green Lantern (Common). «Mad Max»-regissøren George Miller var i full gang med forarbeidet, og hadde fått tildelt et romslig budsjett på 220 millioner dollar. Planen var å introdusere en gruppe unge skuespillere, som ville vokse inn i rollene i løpet av en filmtrilogi. Reaksjonene fra fansen var veldig lunken, i den grad noen viste interesse for prosjektet i det hele tatt.

Skuespillerne ble flydd ned til filmsettet i Australia, men like før innspillingsstart i 2008 ble prosjektet utsatt på ubestemt tid av Warner Bros. Produsentene var urolige over manuset, som ikke kunne omskrives på grunn av manusforfatterstreiken. De var enda mer urolige over at «Justice League: Mortal» ikke kvalifiserte som en australsk produksjon, noe som førte til at de mistet dekningen for 40 prosent av budsjettet. Innspillingen ble flyttet til Canada, men så fikk Christopher Nolan nyss om prosjektet – og truet med å avlyse arbeidet med sin tredje «Batman»-film. Etter å ha sløst bort masse tid og penger skrinla Warner «Justice League: Mortal» i 2010. Armie Hammer hadde ventet tålmodig på å få spilt Batman, men rakk i ventetiden å fullføre innspillingen av David Finchers «The Social Network».

Hammer fortalte til nettstedet www.comicbookmovie.com at forarbeidet på «Justice League: Mortal» var en opplevelse i seg selv: «Jeg tror budsjettet vokste til nærmere 300 millioner dollars. Det var helt enormt, vi var nede i Australia og de kastet rundt seg med penger. Bare: «Har skuespillerne lyst til å spise middag sammen hver kveld? Ikke noe problem, bare betal kontant med denne pengebunken». Det var ekstravagant. Å deretter oppleve at hele prosjektet faller sammen, det er en kalddusj. En bra påminnelse om at «Hey, ingenting i denne bransjen er virkelig». I juni i år ble imidlertid Will Beal hyret inn for å skrive et helt nytt manus, for en «Justice League»-film som etter planen skal ha premiere i 2014. Så denne historien er fortsatt ikke helt over.

Her er nok en hjemmelaget fantrailer, som forestiller seg hvordan en «Justice League»-film kunne ha sett ut:

Til slutt, her er en skarp påminnelse om hva som skjedde siste gang man prøvde å lage film om «JLA»: den pinlige TV-produksjonen «Justice League of America» fra 1997 – i sin helhet!