- Fredag har Sven Martin foredrag under Nordiske mediedager i Bergen. Comoyo er blant sponsorene for arrangementet.
– Det mest minneverdige var den dagen jeg tvang animatørene og teknikerne våre til å dissekere en kylling.
Joda, om du er et av menneskene bak seriesuksessen «Game of Thrones» er noen dager mer interessante enn andre. I hvert fall hvis du jobber i Pixmondo, heter Sven Martin og er mannen med hovedansvaret for å mane frem tre drager som aldri har eksistert.
Og at de attpåtil skal se realistiske ut.
– Dragene behandlet vi som ekte dyr, med detaljer som pust, våte snuter og funksjonelle kroppsproporsjoner, forklarer Martin.
– Vi følger en streng regel: Ikke juks.
Det er virkelig et grundig arbeid som går inn i å bygge dragene fra innsiden og utover. Martin og kollegene hans starter med et skjelett, legger på de viktigste musklene og strekker til slutt huden på.
Både ansikt og hud er en miks av forskjellige alligatorer, krokodiller og øgler, mens vingefunksjonaliteten altså krevde en tur på supermarkedet for å kjøpe ferskt fjærkre.
– Alle måtte «leke» med de små vingene før vi kutta skinnet av på den ene halvdelen for å eksponere det underliggende muskelsystemet. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan ansiktene deres gikk fra avsky til nysgjerrighet.
Serien er nå midt i tredje sesong, og dragene er i ferd med å vokse opp. Uten å avsløre for mye lover i hvert fall Martin én ting vi kommer til å se i de kommende ukene:
– Når de blir sinte kommer de til å vise noen skjulte sider.
«Game of Thrones» er et univers fansen har sett for seg i hodene sine i mange år. Mye av ansvaret for å realisere dette hviler nå på skuldrene til Martin og kollegene, som forøvrig vant en Emmy for effektene i andre sesong.
– Er fan-tilbakemeldinger noe dere har som rettesnor?
– Hovedsaklig er rettesnora alltid manuset. Selv har jeg aldri lest noen av bøkene, men samtidig må jeg si at kjennskapen til romanene hos noen av artistene våre tilførte mer detalj i skapelsen av de digitale vesenene.
Selv om serien tilhører fantasysjangeren, preges estetikken først og fremst av en jordnær realisme. Ifølge Martin er mye av årsaken nettopp at man velger å ikke behandle materialet som fantasy. Måten dragene designes er et eksempel, slottene et annet.
– De er ikke en merkelig designkombinasjon av forskjellige arkitekturstiler. De er basert på ekte bygninger og fotoer, med diskrete endringer for å gi dem en gjenkjennelig men aldri-sett-det-før følelse.
– Hva er de mer subtile tingene publikum ikke nødvendligvis legger merke til som effekter?
– Jeg vil påstå at utvidelsen av leirene eller ekstra tårn og vegger er helt usynlige, det kunne vært skutt på location på et enormt sett. Slik sparer dataeffekter penger, det er mye lettere å duplisere hundrevis av telt i bakgrunnen enn å ha dem der på ordentlig.
Studioet sparte også inn noen statistlønninger i sluttsekvensen til sesong to, hvor Sam kommer ansikt til ansikt med en white walker som leder en hær av forfrosne snøzombier.
– Det var en komplisert miks av forskjellige grønnskjerm-tagninger for å forstørre folkemengden, mens hesten og rytteren er en miks av proteser hvor innvoller og hull er datagrafikk.
Teknikken har kommet et stykke siden den gang Martin først kom til effektverdenen.
– Da jeg begynte kalte man en komposittartist for flammeoperatør, f.eks, som om disse gutta bare trykka på noen knapper. Nå som maskin- og programvare er tilgjengelig for nesten alle er det den kunstneriske kvaliteten som er blitt den viktigste årsaken til at man ansettes.
For ham var det klassikerne «Terminator 2» og «Jurassic Park» som lokket ham til yrket på starten av 90-tallet. Han skaffet seg praksisplass ved en tysk tv-stasjon og fikk for første gang jobbe med proffe 3D-programmer.
– I de tidlige morgentimene før resten av staben kom på jobb kunne jeg bruke datamaskina til å lage en liten animasjonsfilm som fikk meg inn på filmakademiet i Baden-Württemberg.
I årene etter akademiet har Martin gått fra en rekke tyske produksjoner til rollen som effektansvarlig på noen av de største filmene i Hollywood. For Pixomondo har han jobbet med så forskjellige filmer som «Melancholia», «The Hunger Games», «The Amazing Spider-Man», den kommende «After Earth» og J.J. Abrams‘ nydelige «Super 8».
Nå om dagen er han også ansvarlig for Pixomondos bidrag til den nye (og ganske så heftige) «Star Trek»-filmen, hvor har hatt ansvaret for flere av sekvensene. De vil ikke Martin spoile, men:
– Om du ser damer med haler er det oss.
Skal han nevne sine egne effektfavoritter må vi likevel tilbake til starten. Foruten ansiktsanimasjonene til Benjamin Button («før det trodde jeg ikke det gikk an med troverdige nærbilder av ansikter i en film hvor effektene skal være usynlige») er det fortsatt dinosaurene og drapsrobotene som ligger Martins hjerte nærmest.
– Moderne blockbustere har en tendens til å overlesse publikum med effekter, så de blir vant til det. Både «Jurassic Park» og «Terminator 2» har det til felles at effektene benyttes på en klok måte. I gamle dager var dette selvsagt av budsjettårsaker, men noen ganger før det til smart kreative løsninger.
Dermed var det stort for Martin da arbeidet med «Super 8» førte ham sammen med et gammelt idol, Dennis Muren fra Industrial Light & Magic, som har vært effektmaker på alt fra den første «Star Wars»-filmen til nettopp «Jurassic Park» og «Terminator 2».
– Jeg har alltid vært en fan av de gamle pionerene, måten de lagde veldig kompliserte effekter uten å miste moroa i det. Jeg elsker lagarbeidet i det vi gjør, så det å tenke på gamle dager minner meg om at det ikke handler om å sitte alene bak en skjerm.
