- Her kan du leie «Bad Ass»
Danny Trejo er virkelig en bad ass, og enhver film som gir ham en sjelden hovedrolle er automatisk verdt å se. I «Bad Ass» er han en sympatisk gubbe i slutten av sekstiårene, som drar ut på hevntokt ikledd shorts, caps og rumpetaske.
Trejo har selv rukket å bli 68, men i yngre dager var han en skikkelig tøffing – som tilbrakte en betydelig del av livet sitt i fengsel før han straightet seg opp, ble avruset og satset på en karriere som karakterskuespiller.
Han var allerede en middelaldrende mann da han fikk sine første roller, og har siden midten av åttitallet deltatt i over 200 filmer. Bare i fjor spilte Danny Trejo inn et dusin filmer, flere tv-serier (deriblant en hel sesong av «Sons of Anarchy») pluss et snodig iPad-spill der han er han dreper skurker sammen med Apple-grunnleggeren Steve Wozniak: «Vengeance: Woz with a Coz». Ikke like moro som det høres ut, dessverre.
«Bad Ass» er allikevel Trejos mest prominente filmrolle i år, frem til han dukker opp i «Machete Kills».
Det spesielle med «Bad Ass» er at filmen er basert på en internett-«meme», som ble vanvittig populær i 2010: «Epic Beard Man». Jeg tipper at mange allerede har sett dette berømte YouTube-klippet, der en eldre gubbe med hvitt skjegg og lyseblå t-skjorte med påskriften «I AM a motherficker» grisebanker en kranglete mann på bussen.
Men hvis du mot formodning ikke aner hva jeg snakker om, her er klippet i sin helhet:
Call the Amber Lamps, indeed. Hele hendelsen ble foreviget på mobilkameraet til en ung jente ved navn Iyanna Washington, som dagen etter lastet det opp på YouTube-siden sin. I løpet av et døgn hadde opptaket blitt sett av over en million mennesker (antallet har nå økt til nærmere seks millioner treff). Undertegnede var en av dem, og jeg anbefalte entusiastisk flere av vennene mine til å se det. Det er noe med en tilsynelatende fredelig gammel gubbe som blir tirret av en hissig tøffing, bare for å banke ham grundig ned på noen sekunder.
Den lyseblå t-skjorten, skjegget og rumpetasken er fine detaljer som hever alt opp på et høyere platå.
Folk lagde alle mulige hyllester til «Epic Beard Man» på nettet, «amber lamps» ble et slagord og alle fikk seg en god latter. Det ingen av oss visste på dette tidspunktet var at «Epic Beard Man» var en temmelig tragisk skikkelse.
Hans egentlige navn er Thomas Bruso, og fyren er beryktet i hjemtraktene i Oakland. Der er han kjent som «Crazy Tom», «Vietnam Tom» og «Touchdown Tom»; en mentalt syk bråkmaker kjent for heftige raseriutbrudd, sin entusiasme for rus og for stadig konflikter med politiet.
I motsetning til hva mange tror var bipolare Bruso aldri en Vietnam-veteran (han ble raskt utskrevet av det militære på grunn av psykiske problemer). Kallenavnet «Touchdown Tom» stammer fra hans første flik av berømmelse i 2009, da Bruso ble «tazed» av politiet under en fotballkamp på Oakland Coliseum. Den hendelsen ble også filmet, og lagt ut på YouTube:
Au. Thomas Bruso har hatt et tøft liv, og hele den kompliserte historien rundt «Epic Beard Man»-fenomenet er summert grundig opp i en artikkel i avisen San Fransisco Weekly: «The Rise and Fall of an Internet Sensation». Så les gjerne den i sin helhet, jeg blir her til du kommer tilbake.
Hei igjen. Der mange så en tragisk skikkelse, så andre en mulighet. Filmselskapet Silver Nitrate oppsøkte Thomas Bruso og kjøpte filmrettighetene til livshistorien hans for seks tusen dollar. Resultatet ble som du skjønner «Bad Ass». Planen var at Bruso skulle spille seg selv i filmen, men de mentale problemene tok overhånd. Han ble rammet av depresjoner etter all oppmerksomheten, og var slett ikke rede for å spille hovedrollen i en film. Så isteden gikk rollen til Danny Trejo.
I «Bad Ass» har Bruso forvandlet seg til Frank Vega (Danny Trejo). En krigsveteran som tilbrakte sju år i Vietnam: seks år i jungelen, og et år i en fangeleir. Han ble sendt hjem med en skuddskade i benet, og var ute av stand til å få jobb hjemme i USA.
Siden den gangen har Frank solgt pølse med lompe fra en egen bod i downtown L.A. Så her sitter han, som en aldrende gubbe, på bussen hjem. Plutselig stormer to skinheads inn på bussen, og trakasserer en eldre afroamerikaner – før de retter oppmerksomheten mot Frank. Bad mistake.
Frank juler opp begge to på noen sekunder – og det eneste som stemmer med virkeligheten er at han er ikledd en «I am a Motherfucker»–skjorte. Hendelsen blir fanget opp på passasjerenes mobilkameraer, og snart er Frank en internettsensasjon. Han hylles som en helt,. blir avbildet på T-skjorter og intervjues på TV. Resten av historien er hundre prosent bullshit.
Tre måneder senere er moren hans død, og Frank flytter tilbake til barndomshjemmet sammen med sin gamle bestekompis fra Vietnam–tiden Klondyke (Harrison Page).
Klondyke rekker knapt å gi Frank en minnepinne med «viktig informasjon» før han blir skutt i hjel av gangstere. Siden politiet ikke gidder å etterforske saken gjør Frank litt detektivarbeid på egen hånd, og følger sporene til gjenglederen «Panther» (Charles S. Dutton) – som jobber med å hysje ned en korrupsjonsskandale for borgemesteren Williams (Ron Perlman).
Til tross for at Perlman har navnet sitt over tittelen på DVD-coveret, er han totalt med i toppen fire minutter. Frank har en overmenneskelig evne til å jule opp alle som utfordrer ham, og i en scene dytter han hånden til en gangster ned i en avfallskvern til det bare er en blodig stump igjen. Frank rekker også å flørte med den søte nabopiken (ho ho) Amber Lamps (Joyful Drake), som er gammel nok til å være barnebarnet til Danny Trejo.
Alt ender med en jakt mellom to digre passasjerbusser, som er tatt rett fra Arnold Schwarzenegger–filmen «Red Heat» (1988). Og med tatt rett fra, mener jeg det bokstavelig. Man har faktisk rappet klimakset fra «Red Heat», digitalt bearbeidet de 25 år gamle opptakene, klippet inn nye scener – og putten hele greia tilbake rett inn i «Bad Ass».
Produsentene betalte Sony Pictures for rettighetene til å bruke klippene fra «Red Heat», men dette er uansett temmelig skamløst. Her er scenen, sånn som den var i «Red Heat»:
Klipp bort Arnold og Jim Belushi, legg til Danny Trejo – og du har klimakset i «Bad Ass». Dette åpner også opp for noen interessante muligheter for regissører, som kan sprite opp lavbudsjettfilmene sine med scener tatt fra dyrere, eldre filmer. Med litt digital bearbeiding tipper jeg at du kan bygge opp hele filmer på denne måten – der du spiller inn noen innklippsbilder med skuespillerne dine, og dytter dem rett inn i gamle actionscener.
Fremfor å hevde i åpningsteksten at «Bad Ass» er basert på en sann historie, har man nøyd seg med en diskret «Based on events in the life of Thomas Bruso» helt i slutten av rulleteksten. «Bad Ass» er knapt nok det. De har vridd rundt på basketaket i bussen, og lagt inn noen referanser til replikkene fra YouTube-videoen – resten er rent oppspinn. En temmelig kynisk produksjon for å cashe inn på et internettfenomen ingen lenger bryr seg om, men med tanke på utgangspunktet kunne «Bad Ass» ha vært mye verre.
Ikke minst takket være regissøren Craig Moss, en mann som tidligere bare har laget helt avskyelige parodifilmer. Trodde du møkkamennene Jason Friedberg og Aaron Seltzer sto for det verste bunnskrapet i denne sjangeren. med søppel som «Meet the Spartans», «Epic Movie» og «Date Movie»? De kalkunene er ingenting i forhold til hva Craig Moss har skrevet og regissert: «The 41-Year-Old Virgin Who Knocked Up Sarah Marshall and Felt Superbad About It», «30 Nights of Paranormal Activity with the Devil Inside the Girl with the Dragon Tattoo» og «Breaking Wind». En «Twilight»-parodi med mye promp:
Isj. Ja, Danny Trejo er med i den, også. Han er ikke så kresen, og tar de jobbene han blir tilbudt. I forholdt til sånne avskyeligheter er «Bad Ass» et mesterverk, og helt stødig regissert. Trejo er en sympatisk hovedperson, som langt på vei redder inn denne enfoldige historien – selv om «Bad Ass» virrer veldig fra dempet karakterdrama, til humoristiske opptrinn og videre til voldsomt hevndrama. Danny Trejo gjør det overraskende lett å like denne lavbudsjettfilmen, uansett hvor usympatisk utgangspunktet er.
Så hvordan gikk det med virkelighetens Thomas Bruso? Ikke særlig bra. Han sløste bort alle pengene han fikk for filmrettighetene i løpet av en uke. Mesteparten ble brukt på sterke røykevarer, resten delte han ut til fremmede på gata under en manisk episode.
Like etterpå ble han kastet ut fra eldrehjemmet sitt på grunn av klager fra naboene, og endte opp på gata. Det er uvisst om Bruso fortsatt er hjemløs, men skal man dømme ut ifra de siste videoene som sirkulerer på YouTube har han definitivt ikke fått bukt med de mentale problemene sine. Ingen happy ending for ham, dessverre:
