I dag kom den triste nyheten om at Tony Scott ikke lenger er blant oss. Min bloggkollega Aslak Nore på OP-5 omtalte ham nylig som «kongen av terningkast 4-filmene», og det var ment som en kompliment.

Tony Scott var aldri kritikernes yndling, men laget storslagne, morsomme og underholdende høyoktanfilmer for et popcorn-spisende publikum.

Han slo gjennom med de stormannsgale produsentene Don Simpson og Jerry Bruckheimer (jeg anbefaler på det varmeste «High Concept», biografien om det koko livet til Don Simpson, som døde på sent 90-tall med enorme mengder narkotika av alle sorter i blodet), og lekte seg gjennom på 80- og 90-tallet. Sammen med broren Ridley Scott («Gladiator», «Aliens», «Prometheus», «Blade Runner») har Tony Scott gitt oss flere tiår med uforglemmelig Hollywood-action.

Her er mine fem favoritter fra hans regissørkarriere.

 

Musikkbruk

«Top Gun» (1986)

Da Tony Scott i samarbeid med produsentduoen Don Simpson og Jerry Bruckheimer begynte med sine High Concept-filmer på 80-tallet, var musikk en viktig bestanddel. Den største hiten fra «Top Gun» var Berlins «Take My Breath Away», men Kenny Loggins-bangeren «Danger Zone» (skrevet av Giorgio Mordoder) representerer alt Tony Scott og «Top Gun» står for: Dudes som liker å gjøre farlige ting, men samtidig ser dritbra ut mens de gjør det. De tar motorveien rett inn i et område hvor alt kan gå til helvete hele tiden, men håret ligger perfekt og ingen kan stoppe dem.

 

Oneliners

«The Last Boyscout» (1991)

Storhetstiden til den gode gamle Actionkomedien fikk sin peak med denne noe undervurderte buddyfilmen. Bruce Willis og Daman Wayans kjefter hverandre opp mens de prøver å jobbe seg ut av trøbbel og korrupsjon, og det går knapt et minutt uten en punchline Will Smith ville solgt moren sin for.

«Dødelig Våpen» og «Die Hard» kan bare flytte seg til siden, «The Last Boyscout» er den frekke grovkjeftede lillebroren som kommer fra sidelinjen og stjeler showet.

 

Enkeltscenen

«True Romance» (1993)

Det er kanskje Quentin Tarantino som har skrevet det underholdende manuset til «True Romance», men Tony Scott satte sitt stempel av lettbeint underholdning på filmen. Sekvensen der Clifford (Dennis Hopper) skjønner at han skal bli drept, og bruker de siste sekundene av livet sitt til å fornærme sicilianeren Vincenzo (Christopher Walken) på det groveste, er den beste scenen i hele Tony Scotts filmografi, og står igjen som noe av det mest minnerike 90-tallsfilm hadde å by på.

 

Paranoid

«Enemy Of The State» (1998)

jeg så «Enemy Of The State» på nytt her om dagen, og det slo me at a) Jeg synes Will Smith er en kul skuepsiller og at b) Dette er en av de bedre noiathrillerne Hollywood har laget de siste 25 årene.

Mens Hollywood hostet opp den ene paranoide spionthrillerne etter den andre på 70-tallet («The Parallax View», «Three Days Of The Condor», «The Conversation» og så videre) var 80-tallet litt streitere. Mye takket være storkarer som Tony Scott, selvsagt, så da var det på sin plass at han med «Enemy Of The State» laget en smart, heftig og kjapp thriller om hva som skjer når myndighetene virkelig bestemmer seg for å fucke deg.

 

Rekrutteringen

«Spy Game» (2001)

Noen år etter «Enemy Of The State» gikk Tony Scott for alvor inn i spionverden. «Spy Game» fikk ikke så voldsom stor mottakelse da den ble sluppet, men står i ettertid som en riktig så strålende spionfilm. Tempoet, musikken og humoren kan godt ha banet veien for suksessen «The Bourne Identity» opplevde noen år senere.

Rekrutteringsscenen hvor Nathan Muir (Robert Redford) overtaler og trener Tom Bishop (Brad Pitt) er klassisk Tony Scott: effektiv bruk av montage, musikk, manus og detaljer. I løpet av fire minutter har vi fått satt opp hele forholdet dem to mellom.

Se filmer: Takk for alle filmene, Tony Scott!