Hvis det var én ting som virkelig drepte internett i 2018, så var det nok Childish Gambino-videoen «This is America», som ble lansert i begynnelsen av mai.

Der videoen ved første øyekast kunne ligne en litt oppstyltet og pussig danseforestilling, gjort sær for særhetens egen skyld, kunne man etter hvert lese foreseggjorte analyser av budskapet i hver eneste lille frame.

ALT hadde en mening!

I noen få dager var det – spesielt blant skriveføre musikkmenere med grei utdanning – et allment anerkjent faktum at «This is America» ikke bare var en fet video til ei okei låt, men heller et fullendt kunstnerisk mesterverk av realpolitisk betydning.

Backlashet var selvsagt uungåelig (det var først rettet mot videoens rekonstruksjon av Charleston-massakren – og etterpå mot at hele greia tross alt ble ganske hvit, fortstått som at det afro-amerikanske musikkpublikummet heller satte på noe XXXTENTACION), men ellers var det jo noen deilige dager:

Du husker vel frysningene på ryggen da det gikk opp for deg at Childish Gambinos snåle grimaser var en referanse til 1800-tallets rasistiske minstrel-forestillinger?

Eller det indre bruset, kombinert med den dypeste harme, da noen viste deg likheten mellom rapperens animerte posering og gamle Jim Crow-tegninger?

Se, der kommer Døden på en hvit hest! Og alle bare står og filmer med mobilene sine!

Fyttekatta. Dette ER Amerika.

Og Amerika er så kjørt!