Jeg kan fint skrive masse kjønnsløst om hvordan Louis CK og «Louie» gjør et eller annet med et eller annet eller hvordan episoden «Daddy’s girlfriend (part 2)» gjør surkål på hele Manic Pixie Dream Girl-greia gjennom Louies turbulente førstedate med Parker Poseys sykelig gjennomsiktige stormforelskelse, hva enn hun heter (det er Liz).

Kaldblodig og treffsikkert klisjéattentat, sier jeg eder! Bramfri og visjonær serie! Men de av dere som har sett den vet alt det pisset allerede.

For de som ennå ikke har sett «Louie»: Først og fremst en daff spoiler alert og dernest en beklagelse: Jeg tror dere allerede er et godt stykke inni et duMÅsedenserienmas som fort kan bli like stygt som maset om «The Wire» (det hadde i hvert fall litt av den samme vibben før jeg fikk summa meg til å se den selv).

Det kommer til å bli verre enn «Breaking Bad» og «Homeland» og whatnot, all den tid Louiemas antageligvis vil bære med seg en sterkere eim av av den duste innforståttheten og selvtilfredsheten som «Breaking Bad» og «Homeland» (og whatnot) simpelthen ikke makter å tilby den som er innafor.

Men det er ikke «Louie» sin skyld, altså. For serien er dødsbra og du må se den nå og, tenk på det, for hver dag som går usett finnes det stadig voksende regimenter av folk som er litt bedre mennesker enn deg fordi de har satt av tid i sine ellers travle porteføljer til å se en episode eller to av denne serien som er for komiserien det internett var for menneskeheten eller noe, i hvert fall for et stadig økende antall av den delen av menneskeheten som sitter på internett og ser på komiserier.

Det mest vettuge og minst fristende du kommer til å høre er at serien er bra, det er en serie som først og fremst kjennetegnes av hvor bra den er. Stort sett all annen informasjon vil forbli enten fullstendig vilkårlig eller nokså kjedelig: Alenefar til to unger jobber som komiker. Alt kan skje. Resten må du stå for selv og det er virkelig det fine, altså, serien forvalter den generøsiteten som mye dritbra greier har, god plass til vidt forskjellige måter å elske det på.

Jeg digga «Daddy’s girlfriend (Part 2)» fordi den virket sann, sann om stormforelskelse, mens en venn av meg hata episoden fordi at han så han så hvor fundamentalt bad news hun dama var for Louie og han var bekymra for om de kom til å bli fast følge, ratte seg gjennom ørten ulidelige scenarioer og sende døtrene hans rett inn i det kanskje svært mangelfulle mentalhygieniske hjelpemiddelapparatet der Louie bor. For meg var det forholdet der uansett over på toppen av bygningen Liz lokker Louie opp i.

Jeg så en kar som gir opp litt for tidlig, altfor seint, midt i saksa. En for hvem den nærmeste, kjipe fremtiden vil bli perforert av små nålestikk fra møtene med Liz, for selv om dama åpenbart er sprøyte er det også åpenbart at Louie faller for henne.

Den forelskelsen er reell, akkurat som det er helt reelt, og forståelig, at han avviser den. Men der det er en moderat seier for den ansvarlige, pragmatiske husfaren at han velger å tre ut av den situasjonen og vende tilbake til masturbasjon og dagdrøm er det et episk tap for dagdrømmeren i ham at han ikke jager videre.

Det ser nokså maktesløst ut også, Saramago sa et eller annet om at det er ikke som å føle at man har ordene som beskriver kjærligheten, men ikke får dem frem på tungen, det er mer som å ha tunge og ikke komme frem til kjærligheten og jada, fnis, hydr, men det handler om lengsel ikke sant, det hele Louies historie med Liz dreier seg om er ikke tap selv om dama faktisk dauer på slutten av sesongen, det er ikke tap, det er savn, og der tapet stikker dypt har savnet rekkevidde.

Tap er straffen for å ha hukommelse, savn er straffen for å ha fantasi og der «Louie» har lite av det første har serien plenty av det siste.

Uansett. Bra episode.

Flere av årets tv-øyeblikk:

Nr. 9: Vegard Ylvisåker minner om at han heter Finn
Nr. 10: Tor Magne blir årets tøffeste mann i «Jakten på kjærligheten»
Nr. 11: Hjernemasse i bildekanten – farvel til Sarah Lund
Nr. 12: Norge står stille når 25 år gammel mattelærer fekter semifinale
Nr. 13: Lars von Trier vurderer Bergmans sædblære
Nr. 14: Verdens mest emosjonelle viking får muligheten til å møte familien sin
Nr. 15: Satire misforstås, lykkes
Nr. 16: Kristen Bell møter et dovendyr
Nr. 17: Plumbo får oss til å gå fra vettet
Nr. 18: «Torsdag kveld fra Nydalen» parodierer «Helt perfekt»
Nr. 19: Overfarten til Hellfjord
Nr. 20: Sympatisk patriotisme under OL-åpningen
Nr. 21: Større åpenhet i familien Morgan
Nr. 22: Opie får smake jernet i «Sons of Anarchy»
Nr. 23: Cartman sprer kjærlighet
Nr. 24: Ingenting viktig skjer i «Luck»
Nr. 25: Rock Band – Dagbok fra helvete edition
Nr. 26: Leslie Knope hilser på visepresidenten i «Parks and Recreation»
Nr. 27: Honey Boo Boo blir homoaktivist
Nr. 28: Louis CK gjenoppliver Abraham Lincoln
Nr. 29: En hipster flytter inn i UFC-huset
Nr. 30: Roger tripper i «Mad Men»
Nr. 31: Elaine blir nesten president
Nr. 32: Barney summerer sju år på 52 sekunder i «How I Met Your Mother»
Nr. 33: Dennis Quaid forteller hvor skapet skal stå i «Vegas»
Nr. 34: Andrea Pirlo chipper ballen i straffekonk mot England
Nr. 35: Carrie synes det er godt å være tilbake fra ferien
Nr. 36: Kristina avslører at hun har kreft i «Parenthood»
Nr. 37: Frank ser på leiligheter i «Lilyhammer»
Nr. 38: «Portlandia» forlenger favorittserien sin
Nr. 39: Tor Endresen har lungekapasitet
Nr. 40: Gjengen i «Community» blir karakterer i et rasistisk tv-spill
Nr. 41: Kobba vasker sølvtøy i «Hellfjord»
Nr. 42: VGs Frithjof Jacobsen går drittlei
Nr. 43: The Governor ser på tv i «The Walking Dead»
Nr. 44: Karl Rove mister det glade, runde, skallede hodet sitt
Nr. 45: Gladbomba til 5080 nyhetskanalen
Nr. 46: Pia og Per på ferie
Nr. 47: Randy i videobutikken
Nr. 48: Stephen Ackles selger sjela si til djevelen
Nr. 49: Joan ligger med bilforhandleren i «Mad Men»
Nr. 50: FrP grilles for politikken sin