Sarah Wayne Callies, ass. Helt siden hun i «Prison Break» (spoiler, men ærlig talt) fikk hodet kappa av (glimrende lavpunkt, selv om serien strengt tatt var ramla utfor stupet for lengst) men så dukka opp igjen (og dermed ugyldiggjorde hele «hodet kappa av»-poenget) har jeg vært litt sånn uggen på henne.

Eller, egentlig bare rollefigurene hennes. Dama selv er jo flink, men hun får en del håpløse manusvrier klistra på seg.

Som i andre sesong av «The Walking Dead», da sheriffkona kasta seg inn i en bil alene for å lete etter folk og ikke klarte å holde øynene på veien og kræsja og så kom zombien og plaga henne fordi, faen, budsjettproblemene tvinger oss til å være på denne gården dobbelt så lenge som i tegneserien og ett eller annet må vi fylle tida med.

Det er ikke Sarah sin skyld at det har vært vanskelig å bli glad i Lori, og det viser hun tydelig når det blir på tide å føde ungen hun har båret med seg siden serien startet. Det hele skjer i et av de kaotiske omveltende øyeblikkene som har gjort at «The Walking Dead» holder seerne på tå hev.

Nok en dose udød panikk har brutt ut i fengselet hvor Rick og gjengen forsøker å lage seg et hjem. Dette fører Lori, sønnen Carl (Chandler Riggs) og Maggie (Lauren Cohan) inn i et avstengt rom. De er trygge, men høygravide Lori har rier og trenger keisersnitt. Det eneste trioen har til rådighet er en kniv. Det kommer altså ikke til å være den typen keisersnitt man overlever.

Og her tenker vi kanskje «åh, endelig kvitt henne». Utro Lori som pøka irritasjonsmomentet Shane og var urimelig mot Rick, som stort sett har vært en grepa kar. Scener som denne, hvor en upoppis rollefigur ofrer seg for å gjøre alt godt igjen, er for lengst blitt klisjeer vi ser komme en mil unna.

Derfor er det overraskende hvor sterkt det likevel blir. Og det er Callies‘ fortjeneste. Siste dag på jobben spener hun skuespillermusklene og snur sympatien resolutt tilbake i Loris favør. Drit i Shane og krøkkete manus, Callies får lov til å bare være en mamma som tar farvel med sønnen sin, og du skal være rimelig steinhard for å ikke la deg berøre av samspillet mellom henne og unge Riggs. God grining, rett og slett, der hun gestalter Loris forsøk på å videreføre hardt tilegnet visdom på tampen av livet.

– So if it feels wrong, don’t do it, alright? If it feels easy, don’t do it. Don’t let the world spoil you.

Klumpen i halsen når man hører stemmen hennes sprekke mens hun klamrer seg til sønnen en siste gang. Så kuttinga med kniven, grafisk og jævlig. Maggie som romsterer rundt i Lori og må få Carl til å hjelpe. Dette foregår ikke i en verden hvor barn kan se bort. Strengt tatt finnes det ikke rom for å være barn i denne verdenen lenger.

Ingenting understreker dette mer enn det Carl gjør etter at barnet er ute. Morens liv ebber ut, det er snart mer blod utenfor kroppen enn inni. Snart vil hun snu, reise seg med tomt blikk og prøve å bite. Og det kan ikke få skje. Han kan ikke se henne sånn. Og faren kan ikke se henne sånn. Det er egentlig Maggie som har lovet Lori å skyte henne, men hun vil bare gå. Carl nekter, har pistolen i hånda og forklarer, enkelt og greit:

– She’s my mom.

Maggie går. Hun, og vi, slipper å se det Carl må gjøre. Vi hører bare smellet, og det er nok.

Denne scenen er et prakteksempel på hvordan serieskaperne klarer å gjøre sin egen greie samtidig som de holder seg tro mot tegneserien. Carl skjøt ikke mora si i tegneserien, men rollefigurens oppførsel er likevel i tråd med hvordan han utvikler seg. Serieskaperne endrer situasjonene, men ikke retningen fortellingen går. Dermed kan også vi som har lest oss langt forbi kapitlene om fengselet både kjenne oss igjen og sitte i helspenn samtidig.

Også vi får våre slag-i-magen-øyeblikk hvor vi kan si «fy faen» og så bli litt stille fordi vi er satt ut. Kanskje var siste halvdel av forrige sesong svak, men nå er den på riktig spor igjen.

Kanskje den til og med kan klare å måle seg med opphavet etter hvert?

 

Flere av årets tv-øyeblikk:

Nr. 6: Sherlock redder Irene Adler fra å miste hodet
Nr. 7: Valley-girl møter norsk komiker
Nr. 8: Louie forelsker seg i Parker Posey
Nr. 9: Vegard Ylvisåker minner om at han heter Finn
Nr. 10: Tor Magne blir årets tøffeste mann i «Jakten på kjærligheten»
Nr. 11: Hjernemasse i bildekanten – farvel til Sarah Lund
Nr. 12: Norge står stille når 25 år gammel mattelærer fekter semifinale
Nr. 13: Lars von Trier vurderer Bergmans sædblære
Nr. 14: Verdens mest emosjonelle viking får muligheten til å møte familien sin
Nr. 15: Satire misforstås, lykkes
Nr. 16: Kristen Bell møter et dovendyr
Nr. 17: Plumbo får oss til å gå fra vettet
Nr. 18: «Torsdag kveld fra Nydalen» parodierer «Helt perfekt»
Nr. 19: Overfarten til Hellfjord
Nr. 20: Sympatisk patriotisme under OL-åpningen
Nr. 21: Større åpenhet i familien Morgan
Nr. 22: Opie får smake jernet i «Sons of Anarchy»
Nr. 23: Cartman sprer kjærlighet
Nr. 24: Ingenting viktig skjer i «Luck»
Nr. 25: Rock Band – Dagbok fra helvete edition
Nr. 26: Leslie Knope hilser på visepresidenten i «Parks and Recreation»
Nr. 27: Honey Boo Boo blir homoaktivist
Nr. 28: Louis CK gjenoppliver Abraham Lincoln
Nr. 29: En hipster flytter inn i UFC-huset
Nr. 30: Roger tripper i «Mad Men»
Nr. 31: Elaine blir nesten president
Nr. 32: Barney summerer sju år på 52 sekunder i «How I Met Your Mother»
Nr. 33: Dennis Quaid forteller hvor skapet skal stå i «Vegas»
Nr. 34: Andrea Pirlo chipper ballen i straffekonk mot England
Nr. 35: Carrie synes det er godt å være tilbake fra ferien
Nr. 36: Kristina avslører at hun har kreft i «Parenthood»
Nr. 37: Frank ser på leiligheter i «Lilyhammer»
Nr. 38: «Portlandia» forlenger favorittserien sin
Nr. 39: Tor Endresen har lungekapasitet
Nr. 40: Gjengen i «Community» blir karakterer i et rasistisk tv-spill
Nr. 41: Kobba vasker sølvtøy i «Hellfjord»
Nr. 42: VGs Frithjof Jacobsen går drittlei
Nr. 43: The Governor ser på tv i «The Walking Dead»
Nr. 44: Karl Rove mister det glade, runde, skallede hodet sitt
Nr. 45: Gladbomba til 5080 nyhetskanalen
Nr. 46: Pia og Per på ferie
Nr. 47: Randy i videobutikken
Nr. 48: Stephen Ackles selger sjela si til djevelen
Nr. 49: Joan ligger med bilforhandleren i «Mad Men»
Nr. 50: FrP grilles for politikken sin