La det først være sagt at komiserien «Portlandia» ikke hadde noen spesielt minneverdig andresesong. Sketsjen om at alle (selv bestemor) blir DJer var gøy. Den resirkulerte «Dream of the 90s»-låta fra forrige sesong (denne gangen 1890-tallet) var overraskende fin.
Men ellers? For det meste paddeflatt, sånne ideer som garantert så bedre ut på papiret. Ikke engang feministboksjappa hadde samme snert.
Heldigvis fikk vi «One More Episode», en liten «tv om å se tv»-perle som gjorde at man ikke helt trenger å miste troa nå i forkant av tredje sesong (januar, folkens).
Fred og Carrie skal i bursdag, men blir så hekta på «Battlestar Galactica» at de døgner. Med mantraet «bare en episode til!» (høy gjennkjennelsesfaktor) mister de så jobbene sine og hjemmet sitt i prossessen med å se alle sesongene på noen uker.
Den virkelige moroa starter først når serien er over og abstinensene setter inn. «Battlestar Galactica»-abstinenser er tunge – ta det fra en som nettopp så hele «Caprica» selv om den først blir bra i de fire-fem siste episodene.
For Fred og Carrie blir løsningen enda mer drastisk: De leter opp addressen til serieskaper Ronald D. Moore for å be om nok en episode.
Bortsett fra at de i stedet møter en eldre herremann som tilfeldigvis også heter Ronald D. Moore, uten at det er noe stort problem filtrert gjennom drømmelogikken som gjennomsyrer «Portlandia».
Det er en barnlig skaperglede over dem der de setter seg ned med en vilt fremmed for å skrive romdrama. Naivt som i en Wes Anderson-film, altså. Carrie og Fred snubler ofte når de prøver seg på denne typen øvelse, men her har de en innertier.
De som lot seg sjarmere av swedinga i «Be Kind Rewind» vil finne mye å glede seg over her, og samspillet mellom søte gamle-Ron og den noe mer skeptiske kona hans er kostelig.
Når prosjektet krones med at James «Baltar» Callis og Edward James «Adama» Olmos kommer for å lese manuset er det skamløs fanservice for alle som fulgte «Battlestar Galactica». Og det funker.
Det skader heller ikke at den lokale skuespilleren som hjelper dem med manusopplesningen egentlig er – selvsagt – Ronald D. Moore.
Flere av årets tv-øyeblikk:
Nr. 39: Tor Endresen har lungekapasitet
Nr. 40: Gjengen i «Community» blir karakterer i et rasistisk tv-spill
Nr. 41: Kobba vasker sølvtøy i «Hellfjord»
Nr. 42: VGs Frithjof Jacobsen går drittlei
Nr. 43: The Governor ser på tv i «The Walking Dead»
Nr. 44: Karl Rove mister det glade, runde, skallede hodet sitt
Nr. 45: Gladbomba til 5080 nyhetskanalen
Nr. 46: Pia og Per på ferie
Nr. 47: Randy i videobutikken
Nr. 48: Stephen Ackles selger sjela si til djevelen
Nr. 49: Joan ligger med bilforhandleren i «Mad Men»
Nr. 50: FrP grilles for politikken sin
