Årets tv-øyeblikk nr. 24: Codex logger av «The Guild»

I 2007 hadde klodens sofasittere ennå ikke kjent på lykken det er å fortære «House of Cards» og «Orange is the New Black» i ett eneste helgelangt Netflix-jafs. På to år hadde riktignok YouTube vokst seg stor, men seriestreaming var i babyfasen.

Felicia Day, en skuespiller mest kjent for en birolle i «Buffy The Vampire Slayer», hadde forsøkt å få produsert en pilot for en komiserie basert på egne erfaringer som «World of Warcraft»-spiller. Det gikk ikke.

I stedet endte «The Guild» opp som en lavbudsjetts webserie, med henne selv i hovedrollen. Først på YouTube for egne midler, senere sponset av Microsoft på videotjenestene deres.

Codex, Day’s videobloggende og innesluttede rollespillnerd, er et av fem laugsmedlemmer i et onlinerollespill. Disse menneskene er hennes eneste venner, venner hun aldri har møtt før serien starter med et at en av dem, Zaboo (spilt av herlige Sandeep Parikh), dukker opp på døra hennes.

Ting eskalerer kjapt derfra.

Fortellingen om de fem spillernes eventyr i (og etter hvert utenfor) spillet ble en banebrytende nisjehit, med millioner på millioner av treff. Både budsjettet og Day’s karriere vokste i takt med populariteten.

Da YouTube betalte henne for å lage en egen nerdekanal i fjor (Geek & Sundry) beskrev Forbes Magazine henne som en mediamogul på vei opp og forretningsmodellen hennes som fjernsynets fremtid.

«The Guild» hadde gjort Day til stjerne. Etter seks sesonger valgte hun i januar likevel å avslutte serien. Bortsett fra at hun ikke annonserte at det var slutten.

Det var ikke før siste scene av sesongfinalen rulla over skjermen at det ble klart at dette var en seriefinale. I kommentarfeltene forteller folk hvordan de grein da Codex leverte sin siste videoblogg, skrudde av maskina og gikk av skjermen.

Det skulle ennå gå et halvår før Day faktisk bekrefta at ja, dette var slutten, men det var vanskelig å tolke det som noe annet.

Som finale gjør ikke den siste episoden så mye ut av seg ellers, annet enn å runde av de ulike trådene i fortellingen. I en god komiserie blir rollefigurene ofte liksomvennene du aldri vil si adjø til. Om du likevel må gi slipp på dem, vil du i hvert fall vite at de har det fint.

Og slik er det her. I løpet av episodens ni minutter løses flokene opp, de single får endelig dama/typen de har vært ute etter, de arbeidsledige får spennende jobbmuligheter.

«Alt ordnet seg til slutt» kan høres uambisiøst ut, men i blant er fraværet av stormannsgalskap og påtvunget smartness i møte med en serieslutt en velsignet lettelse. Alle som satt gjennom de siste øyeblikkene av «Dexter» i år (eller «Seinfeld», «Lost» og «Battlestar Galactica», for å nevne noen andre) vet hvor galt det kan gå når en tv-serie snubler i forsøket på å gi oss en siste vri.

(Forresten: Hvor mange av dere er megaletta over at «Breaking Bad» heldigvis ikke fikk en sørpeslutt?)

LES OGSÅ: