«Guinness World Records can today confirm that the special 50th Anniversary episode of «Doctor Who» which was broadcast globally on Saturday has set a new world for the largest ever simulcast of a TV drama after the episode was shown in 94 countries across six continents».

Det er tv-øyeblikket sitt, det. Og veldig kledelig. For selvfølgelig måtte en tv-serie som har tid, universet (altså HELE universet), regenerasjon, britisk humor og historie i manusarsenalet sette verdenrekord når den skulle feire 50 år på skjermen (i seg selv en scifi-Guinness-rekord).

«The Day of the Doctor» var så ekstremt hypet på forhånd («Glem Kongefamilien, glem Beatles, glem London-OL og glem for all del Stonehenge», het det i rapporten fra vår London-reporter Anne Nordheim dagen før femtiårsjublileet skulle sendes) at det fort kunne gått gærent.

Men manusforfatter Steven Moffat («Sherlock», «Coupling», mannen er åpenbart et geni) og regissør Nick Hurran (regisserer også neste «Sherlock»-episode) har stålkontroll. Vi spretter frem og tilbake i tid og rom så lekent og lekkert at det er en fryd å følge. Tro meg, akkurat det der er ikke alltid like lett i «Doctor Who».

Episodens sentrale plot er den siste store tidskrigen mellom cyborgene Dalekene og doktorens folk, Tidsherrene. John Hurt spiller en tidligere ukjent reinkarnasjon av doktoren som velger utryddelse av begge raser for å stoppe krigen fra å ødelegge universet. Eller?

Parallelt følger vi et lignende dilemma der den statlige organisasjonen UNIT må velge: Ødelegg London eller utenomjordisk invasjon.

Sistnevnte står The Zygons for, et av mange fantastiske gjensyn med gamle fiender, nydelige duppeditter og, hold dere fast, alle doktorene seriene har underholdt oss med gjennom 50 år inkludert neste generasjon, som spilles av Peter Capaldi.

Peter Capaldi som Vera i Filter-favoritten «Prime Suspect»:

For hva hadde et jubileum vært uten gamle venner, gamle krigshistorier og sentimentalmorsom mimring om det som har vært? Det er jo fest. Vi må ha slikt. Samtidig er ikke livet over, og «The Day of the Doctor» klarer å se bak og fremover helt ypperlig:

1. Alle megafans kan boltre seg i så mange referanser at de kan fylle opp internettfora i årevis fremover.

…og

2.  Tidskrig-storyen har ligget som bakteppe siden «Doctor Who» stod opp fra de døde (serien hadde en lengre «pause» mellom 1989 og 2005, med unntak av en spillefilm i 1996) med episoden «Rose» der «Nestene»-bevissheten gir doktoren skylda for at planeten røyk under tidskrigen.

Nå får den endelig være det sentrale temaet og den leverer så mange hint om vi kan vente oss fremover at vi nesten ikke kan vente til første juledag og «The Time of the Doctor». Bare hør her:

The Doctor’s worst enemies, The Daleks, The Cybermen, The Angels and The Silence, return, as the doctor’s eleventh life comes to a close, and his twelfth life begins.

Hmmm, den som bare hadde klart å løse Skasis-paradigmet eller hadde hatt en Tardis. Jaja, her er ihvertfall en trailer mens vi venter: