Folk som forsøker å kopiere «Twin Peaks» klarer det aldri. Lynch er ukopierbar.

Likevel, de mislykkede forsøkene har ofte en tendens til å finne sin egen magi. Ett eksempel er lavbudsjetts survival horror-spillet «Deadly Premonition», hvor ravnaktig tyveri (en sær og kaffeglad FBI-agent etterforsker drap i en liten småby hvor ikke alt er som det først virker? Jepp) likevel ble noe eget i hendene til den japanske b-spillauteuren Swery 65.

Et annet eksempel er selvsagt vår egen hjemlige «Hellfjord», hvor en sær politimann skal etterforske drap i ei lita bygd hvor ikke alt er som det først virker.

Nå er dette et Tommy Wirkola-prosjekt, så man blir nødvendigvis distrahert av en del umoden slapstick, men han har tøylet seg her og gitt plass til mer underfundighet og mystikk enn normalt. Muligens har Patrik Syversen, som har regi på denne episoden, hatt en finger med i det spillet.

Før hint om at vi ikke lenger er i Kansas kommer under overfarten med båt til Hellfjord. Etter en klassisk Wirkola’sk start med hestemaltraktering er dette øyeblikket som skal sette oss i stemning, få oss til å tro på det nye universet vi skal bli kjent med.

Båten vugger fra side til side, det ser aldri ut som Salmander klarer å finne et behagelig fotfeste der han står på dekk. Ansiktene rundt ham, uleselige Kobba og en heksete sjømann, betrygger heller ikke. Så Salmander spyr, men ser like ubekvem ut fremdeles. Kobba gliser.

– Ser ut som vi har ei landkrabba ombord!

Jeg har en gang gjort en reportasje ombord på Redningsskøyta og kan relatere. De fleste av oss som blir sjøsyke kjenner til følelsen av at alt er feil, feil, feil. Kroppen er desorientert og det finnes ingen fluktrute ut av tilstanden. Du er svekket, sansene spinner. Gjennom dette filteret blir sjøen langs kysten mørk og mystisk, bølgene er som et sort teppe med tusenvis av never fortvilt krafsende oppunder.

Så når Kobba løfter opp et geitehode av en tønne og slenger det uti fordi det er en sjøorm her høres det sannsynlig ut, nesten selvfølgelig.

Rundt båten ligger tåka tjukt som i «Valhalla Rising», og de Angelo Badelamenti-aktige synthene understreker at «nå har vi det Twin Peaks-aktig, dere!» Det er kanskje skamløst å stjele så direkte, men hør: Alt for få serier bruker Badelamenti-synther. De er ren stemning.

Så, mens musikken stiger og Salmander kaster opp igjen, glir båten ut av tåka.

Vi får vårt første glimt av Hellfjord, og serien har klart å etablere at her, her kan alt skje. Til og med sjøormer.

Flere av årets tv-øyeblikk:

Nr. 20: Sympatisk patriotisme under OL-åpningen
Nr. 21:
Større åpenhet i familien Morgan
Nr. 22:
Opie får smake jernet i «Sons of Anarchy»
Nr. 23:
Cartman sprer kjærlighet
Nr. 24:
Ingenting viktig skjer i «Luck»
Nr. 25:
Rock Band – Dagbok fra helvete edition
Nr. 26:
Leslie Knope hilser på visepresidenten i «Parks and Recreation»
Nr. 27:
Honey Boo Boo blir homoaktivist
Nr. 28:
Louis CK gjenoppliver Abraham Lincoln
Nr. 29:
En hipster flytter inn i UFC-huset
Nr. 30:
Roger tripper i «Mad Men»
Nr. 31:
Elaine blir nesten president
Nr. 32:
Barney summerer sju år på 52 sekunder i «How I Met Your Mother»
Nr. 33:
Dennis Quaid forteller hvor skapet skal stå i «Vegas»
Nr. 34:
Andrea Pirlo chipper ballen i straffekonk mot England
Nr. 35:
Carrie synes det er godt å være tilbake fra ferien
Nr. 36:
Kristina avslører at hun har kreft i «Parenthood»
Nr. 37:
Frank ser på leiligheter i «Lilyhammer»
Nr. 38:
«Portlandia» forlenger favorittserien sin
Nr. 39:
Tor Endresen har lungekapasitet
Nr. 40:
Gjengen i «Community» blir karakterer i et rasistisk tv-spill
Nr. 41
: Kobba vasker sølvtøy i «Hellfjord»
Nr. 42:
VGs Frithjof Jacobsen går drittlei
Nr. 43:
The Governor ser på tv i «The Walking Dead»
Nr. 44:
Karl Rove mister det glade, runde, skallede hodet sitt
Nr. 45:
Gladbomba til 5080 nyhetskanalen
Nr. 46:
Pia og Per på ferie
Nr. 47:
Randy i videobutikken
Nr. 48:
Stephen Ackles selger sjela si til djevelen
Nr. 49:
Joan ligger med bilforhandleren i «Mad Men»
Nr. 50:
FrP grilles for politikken sin