«Mad Men» har alltid vært noe for seg selv.
Helt siden første sesong har serien uten tvil vært et popkulturelt fenomen og antall Min Mote-artikler ved navn «Slik får du Mad Men-stilen» nærmer seg trolig tresifret.
Men samtidig er seriens appell nokså annerledes fra andre storserier som «Game of Thrones» og «Breaking Bad».
«Mad Men» er først og fremst er en god serie fordi den skildrer et perfekt estetisk univers der man har lyst til å oppholde seg en times tid i uka. Den gir oss mulighet til å drømme oss bort til en tid som på overflaten virket så mye enklere enn vår.
For man blir ikke hektet av serien på grunn av cliffhangers og forførende spenningskurver.
Jeg kan aldri huske å ha virkelig tvinnet tomler og revet meg i håret i påvente av neste episode av serien. Jeg bare vet at jeg kommer til å fortsette å følge med fordi den gir meg en stemning ingen andre serier gir meg.
Derfor er det kanskje rart å skulle ta med Mad Men på en liste som denne. Den er ikke serien med store topper og bunner og what the fuck-øyeblikk.
Men i år, folkens, i år skjedde det noe stort.
Helt siden første sesong har det nemlig vært ett vedvarende element som har lusket under overflaten. Gåten Don Draper. For han er jo ikke Don Draper. Vi seere har lenge visst at den kjekkeste fyren i byrået, mannen som trekker i alle trådene, karen som alltid vet å redde seg ut av enhver situasjon ved hjelp av kynisme og sjarm, han er ikke den han utgir seg for å være.
Han heter egentlig Richard «Dick» Whitman, født av en hore i fattige kår, og stjal identiteten sin fra sin beste venn som ble drept i Korea-krigen.
Don har klart å holde dette skjult for de fleste gjennom hele serien. Alle så på ham som et enigma det ikke var noen vits i å løse. «Don is Don, just carry on», kunne folk ha sagt (men de gjorde ikke det, fordi det høres teit ut).
I sesongen som gikk i år raknet det plutselig. Sløret ble løftet. I et kundemøte med sjokoladeprodusenten Hershey’s, en potensielt veldig innbringende kunde, holder Don en perfekt reklamepitch.
Gutta fra Hershey’s er på kroken, alt Don trenger å gjøre er å sikre underskriften så er byrået sikret finansielt i mange år fremover.
Men så er det som om tiden stopper. Dons øyne blir melankolske.
«I’m sorry, I have to say this ‘cos I don’t know if I’ll ever see you again», sier han og setter seg ned. Og han begynner å fortelle hele sin historie. Om at han er foreldreløs. Om den vonde oppveksten i rurale Pennsylvania. Om hvordan han kan huske Hershey’s-sjokoladene fra sin barndom fordi hans horemamma pleide å gi ham en hvis han klarte å stjele noen dollar fra horekundene.
«It was the only sweet thing in my life».
Vi ser den perfekte Don Draper-fasaden smuldre opp i fort film, fasaden vi har lært oss å elske og hate i løpet av seks år, og igjen sitter vi med den deprimerte, forvirrede, tomme mannen som har gjemt seg bak.
For alle oss som har fulgt serien, var det ikke bare et overraskende øyeblikk, det var uendelig forløsende. Vi trengte dette. Jeg holdt nesten på å gi opp serien fordi jeg ikke følte Don kom seg noe sted.
Også skjer dette.
Øyeblikket markerer den første store cliffhangeren i serien. For jeg gleder meg grenseløst mye til den neste og siste sesongen skal vise oss hvordan Richard Whitman møter verden som sitt nye, sanne jeg.
LES FLERE AV ÅRETS TV-ØYEBLIKK:
Nr. 14: Don avslører sitt sanne jeg i «Mad Men»
Nr. 15: Bonden får den store skjelven i «Jakten på kjærligheten»
Nr. 16: Lennie James spiller skuespill i «The Walking Dead»
Nr. 17: Patton Oswalt «Star Wars»-babler i «Parks and Recreation»
Nr. 18: Will Graham kaster opp et øre i «Hannibal»
Nr. 19: «American Horror Story» går bananas
Nr. 20: «Doctor Who» leverer tidenes beste femtiårslag
Nr. 21: Selina blir antastet i «Veep»
Nr. 22: Haien som fløy inn i våre hjerter
Nr. 23: Amy finner ut at man kan ha venner i «Strip Search»
Nr. 24: Codex logger av «The Guild»
Nr. 25: Damn, Colbert kan faktisk bevege seg!
Nr. 26: Charles Ramsey går fra oppvask til heltestatus
Nr. 27: Vanskelig sengeprat i «Masters of Sex»
Nr. 28: Erna rusler til Stortinget
Nr. 29: En mor og hennes baby forsvinner i «The Americans»
Nr. 30: Øystein Greni tar på seg rollen som dørselgeren Stein Torleif Bjella
