- Tradisjonen tro kårer Filter Film og TV årets 15 beste tv-øyeblikk! Og hver dag fram til nyttårsaften presenterer vi et nytt.
- I går: Hannah Gadsby forteller del 2 av vitsen sin.
- I dag: Nummer 1.
- OBS: Vi spoiler Netflix-filmen «Annihilation» her.
Joda, joda – Netflix har gitt oss gode, eksklusive filmopplevelser før.
2018 føles likevel som noe av et tidsskille når det gjelder streaming-finansiert langfilm. Oppsiktsvekkende mange av årets beste filmer kan takke strømmetjenestenes suksess og bugnende utviklingsbudsjetter for at de i det hele tatt fins.
Et åpenbart og aktuelt eksempel er «Roma» av Alfonso Cuarón – et poetisk, ikke-engelskspråklig svarthvitt-drama om «hverdagsmennesker», kjemisk fritt for filmstjerner og svulstig musikk, som kanskje aldri hadde vært satt i produksjon hvis ikke det var for Netflix’ filmsatsing.
Alexander Garlands «Annihilation» ble på den annen side produsert av et tradisjonelt produksjonsselskap for så å bli solgt til strømmetjenesten når noen kastet et blikk på regnearkene sine og fant ut at science fiction-fabelen antakelig var for smal for å forsvare en plass i kinosalene.
Slik mistet vi muligheten til å se det visuelt ambisiøse verket på det brede lerret. Til Garlands egen fortvilelse.
Siden den gang har Netflix slækket på kravet om at ingen kinoer skal få vise deres egne filmer før de er ute til streaming, noe som kom både «Roma» og Paul Greengrass’ «22 July» til gode.
Det skjedde imidlertid for seint for «Annihilation», som ble lansert i april og heldigvis var sterk nok til å gripe fatt i sitt publikum, selv på en tv.
Og den mektige sisteakten, der Natalie Portman omsider kommer til sentrum av det mystiske naturfenomenet The Shimmer, er rett og slett det mest gåsehudfremkallende vi så på tv i 2018.
På det tidspunktet i filmen har vi fulgt hennes rollefigur Lena gjennom en reise som har kostet henne alle ekspedisjonsmedlemmene en etter en, og bydd på mer enn nok skrekk & gru til at det forklarer den katatoniske tilstanden vi vet hun vil ende i.
Sånn som den derre bjørnegreia:
Men når dette noe, som allerede har ødelagt Lenas ektemann og manifestert seg i et gammelt fyrtårn på Florida-kysten, omformer seg til et menneskeliknende vesen, en humanoid, tas det hele flere skritt lenger.
I en både vakker og fryktinngytende koreografi antar det hennes form og utseende, speiler hennes egne bevegelser og hindrer henne dermed fra å rømme fra marerittet.
Skimmeret er blitt Lena, Lena er blitt skimmeret.
Hvem som egentlig forlater det nakne rommet i live, og hvem som ligger igjen når det hele er over, er åpent for tolkning.
Resultatet er ulikt det aller meste vi har sett i scifi-sjangeren tidligere, og bilder og bevegelser som brenner seg fast:
Idet vi skriver denne artikkelen er det dessuten klart at «Annihilation» Oscar-nomineres for lydsporet, som minner oss om at også det ørene utsettes for i denne scenen i høyeste grad bidrar til den totale opplevelsen av guffenhet.
Bra jobba!
