Om det er en standup-spesial som mer enn noen annen definerte 2018, er det Hannah Gadsbys banebrytende «Nanette» (på Netflix).

Her er en mester i faget som inviterer oss til å inspisere håndverket sitt, som lokker oss inn, for så å vri kniven om.

– La meg forklare dere hva en vits er, sier Gadsby tidlig i forestillingen.

Hun slenger seg ut i en timelang og hudløs dekonstruksjon av humor, av seg selv og hele karrieren sin. Hvordan hun først gjør folk anspente i starten av vitsen, for så å slippe dem av kroken med en punchline de kan le av.

Ofte har hun gjort seg selv til punchline. For ofte, føler Gadsby. Hun sier det høyt, tidlig i standupshowet. At hun vil slutte med humor.

Hun har bygget karrieren på å kødde med seg selv, og med all dritten folk slenger etter henne.

En av slagerne har vært fortellingen om mannen som ville banke henne fordi han trodde hun var en mann som prøvde seg på kjæresten hans. Men så oppdaget han at hun var dame. Hun hermer en knirkete mannestemme fra mørkeste bygda:

– «Sårri, jeg slår ikke kvinner». For en fyr! «Trodde du var en homse, som prøvde seg på dama mi!» Jeg skjønner at jeg har et ansvar for å lede folk ut av ignoranse hver gang jeg har sjansen, men jeg forlot ham der, folkens.

Alle ler.

– Sikkerhet først.

Applaus. Standup som det skal være. Hun har brukt den fortellingen i mange år. Men det er en løgn.

Blant uforglemmelige formuleringer som «kjøttvaser for pikkblomstene dine» og radbrekking av kunsthistorien, sniker hun inn stadige små bobler av ubehag, som hun så sprekker med verdens morsomste og mest presise nål.

Men så kommer hun til det egentlige poenget i fortellingen om han som ville banke henne, og hun kommer til andre del av fortellingen. Det som skjer etter poenget som har fått alle til å le. Fortsettelsen hun utelot fordi den brøt med strukturen av anspenthet og forløsning.

For mannen snudde og kom etter henne på ny. Hun hermer ham igjen, den samme knirkestemmen:

– «Å, du er en damehomse! Da har jeg lov til å banke dritten ut av deg!»

Så sperrer hun opp øynene og roper ut:

– Og det gjorde han! Han banka dritten ut av meg, og ingen stoppa ham.

Og det er ingen forsøk på å lande det som en vits. Herfra er alt bare rå nerve og sinne, rettet mot en verden som tillater at slike ting kan skje. Som synes det er greit, fordi hun er som hun er. Det er til å grine av. Få kan snakke om den eksistensielle smerten det medfører å være annerledes og utenfor normene som det hun gjør her.

– Denne anspentheten tilhører dere, sier Gadsby mot slutten.

– Jeg har ikke tenkt å hjelpe dere lenger.

Som (heldigvis) er en sannhet med modifikasjoner. Det er nemlig en god sjanse for at vi ser mer fra Gadsby snart, i hvert fall om man skal tro henne i dette intervjuet med Jimmy Fallon: