• Tradisjonen tro kårer Filter Film og TV årets 15 beste tv-øyeblikk! Og hver dag fram til nyttårsaften presenterer vi et nytt. Reine julekalenderen, si (bortsett fra at vi bare er halvveis på julaften).
  • I dag: Nummer 13!

Norske rollefigurer som snakker norsk i Hollywood. Det skjer i blant, selv når man tydeligvis ikke har funnet en norsk skuespiller til å utføre dåden.

Og det er alltid like fascinerende.

Tidligere klassikere inkluderer «det ar ikke en bikje» i starten av «The Thing»:

og Henry Trondheims «vi måyeh alleh døh» i «The X-Files»:

Mens «The Thing» kompenserte med å caste ørten nordmenn (Kristofer Hivju inkludert) i oppfølgeren, forvirrende nok en forløper som også er titulert «The Thing», har ikke resten av Hollywood helt klart å holde tritt.

Prima eksempel:

Netflix-serien «Godless», en henrivende western som introduserer nordmenn via en særdeles ubehagelig scene i andre episode.

De norske nybyggerne, lykkelig uvitende om at de snart skal få en særdeles ubehagelig visitt fra Griffin-gjengen, deler et måltid rundt leirbålet mens de småprater på lystig vis, slik nordmenn gjerne gjør.

Her er noen eksempler:

«Jey elskre koffe.»

«Lytte til onklen din.»

«Komme kråne spise.»

Og, en personlig favoritt når de skal undersøke en skummel lyd:

«Gå rask.»

Det er fristende å anta at manusforfatter og regissør Scott Frank har kjørt nordmennene i manuset sitt gjennom Google Translate, men det er å undervurdere hvor bra auto-oversetteren faktisk har blitt på å forstå setningsoppbygging og grammatikk.

Varianter som «go quick» eller «go fast» gir oss nemlig «gå fort», mens «go swiftly» gir oss «gå raskt». Fortsatt ikke veldig elegant bruk av norsk, men i det minste korrekt.

Har han oversatt ett og ett ord, og så bare gått ut ifra at adjektivet var bøyd riktig?

Eller er problemet at den ene Gustavson-broren er spilt av Ali Agirnas, en tysk-tyrkisk-amerikansk skuespiller som antagelig snakker tysk, tyrkisk og amerikansk sånn cirka hundre prosent mer flytende enn norsk?

For ikke å snakke om den andre Gustavson-broren, spilt av amerikanske Shawn-Caulin Young.

Greit nok, gutten har norske aner, men ærlig talt:

Språk arves ikke gjennom genene.

For sikkerhets skyld er han også dobbeltgjengeren til Jakob Schøyen Andersen fra «Kollektivet», som pleide å gå på TV 2 (og hadde fortjent bedre).

Dette kunne altså vært løst på mye smudere vis.

MYE smudere.

Smud som grøt.

Scenen blir gjort enda merkeligere når man vet at en av Gustavsen-konene er spilt av danske Trine Christensen.

Greit nok at dansker ikke er norske, men såpass språkøre har hun vel at hun skjønner at noe er alvorlig galt? Strengt tatt burde det jo kommet opp et par røde flagg allerede under manusgjennomlesingen.

Hvorfor sier hun ikke fra?

Har du bare trukket på skuldrene og latt det gå, Trine? Har du sagt «piss på de der «SKAM»-fjeldaber, de tøsser på haldfjærs i gøffen i gøberdigærs» eller hva det nå er dansker sier?

I sum er dette en serie hvor norsk kultur nok en gang kommer under angrep og ender med å forringes, uten at kulturminister Linda Hofstad Helleland så langt har løftet en finger i protest.

Nå må Kulturdepartementet, NFI og Innovasjon Norge på banen så kjapt det lar seg gjøre, med en insentivordning for å få norske skuespillere inn i norske roller før det er for sent og vårt felles språk forvitrer – slik det allerede har gjort i Danmark.