Blant mye annet folkene bak «Heimebane» er fantastisk gode på, har vi kunsten med å så og høste. Et frø plantes i én episode, for så å spire som et vakkert og uventet strå blant alt kunstgresset på Tangsrud Arena (sårri – Ulsteinvik Stadion, skal det vel være nå).

Ett eksempel er måten den utrolig kjipe måten Eivind blir pressa ut av laget han elsker og inn på «jævla Ålesund» av Helena når hun trenger penger til en spiss. Så, i sesongfinalen, når Varg for alt i verden trenger at Ålesund vinner om de ikke skal unngå nedrykk, er det Eivind som setter den avgjørende straffen for Ålesund og samtidig redder de gamle lagkameratene sine.

Øyeblikket hvor Varg-fansen dukker opp på kontoret for å uttrykke sin misnøye med Helena er en sånn klassiker, i måten den perfekt oppsummerer fankultur – på godt og vondt.

De kommer marsjerende inn som om de var en motorsykkelgjeng, klager på at Helena ikke viser nok engasjement i laget, at hun egentlig bare bruker dem for å klatre i karrieren. Og så gjør de det fans gjerne gjør for å skille ekte fra uekte:

De gir henne en quiz.

Peker på et bildet på veggen. Hvilket år er dette lagbildet tatt? Hvilke cupfinale? Og hvem er denne fyren?

– Du kunne spurt hvem som helst i hele byen og du ville fått ett svar. På sekundet!

Og så gir de henne svaret. I form av en sang. Om legenden Lorry Gundersen, og om hva det betyr å være fotballfan.

«Vår kjærlighet til laget er så stor», sier de, «og du er så utrolig liten.» Å spille dette ut gjennom en sang, er et friskt og kreativt grep som finner nerve i måten det veksler konstant mellom den ville sangfremførelsen og den gufne stemningen det gir å se hvordan Helena og Espen forsøke å holde ut angrepet med rak rygg.

Noe av ubehaget Helena må kjenne på her følger selvsagt med jobben, men i en serie om å være den første kvinnelige eliteserietreneren er det noe ekstra giftig over gleden til supporterne idet de skråler at Lorry «skåra ti mål med pikken!»

Det er øyeblikket hvor Helena merkbart knekker litt, mens supporterne begynner å hoppe vilt og aaaaah-e ut en mektig melodi.

Den skal vi komme tilbake til flere ganger, men spesielt i sesongens nest siste episode, punktet hvor alt ser mørkest ut. Når Helena har klart uavgjort mot Rosenborg og likevel vil ende med å få sparken, vet alle på tribunen hvordan hun har slitt og kjempet.

Så de synger ikke om Lorry og pikken hans.

De synger «ikke kødd med dama vår».

Og så kommer den igjen. En mektig melodi. Etter å ha vist fankultur på sitt mest brutale, etter å ha kjørt Helena gjennom en sesong full av motgang og skepsis, er dette andre sida av mynten. Og det er nydelig.