«Ønsket: en person som vil reise tilbake i tid med meg. Dette er ikke en spøk. Du vil få betalt etter at vi kommer tilbake. Må ta med egne våpen. Sikkerhet ikke garantert. Jeg har bare gjort dette en gang før.»

Denne kontaktannonsen er faktisk ekte, og sto på trykk i villmarksbladet Backwoods Home Magazine i 1997. Den ble en tidlig internett-meme, som spredde seg rundt i flere forskjellige varianter, og ble omtalt på ymse TV-programmer.

Sannheten bak annonsen er langt fra like spennende som fantasien om at det finnes noen der ute, muligens med en majestetisk hockeysveis, som søker folk til å delta i tidsreiser. Vi vil jo alle reise i tidsmaskin!

Det var bare et spørsmål om tid før noen lagde en film basert på denne annonsen, og da er det jo ekstra hyggelig at «Safety Not Guaranteed» er laget med så høy integritet og mye varme. Denne prisvinnende indiefilmen ble angivelig produsert for skarve 750.000 dollar, trolig mye mindre enn det kostet å designe den elegante åpningslogoen til distributøren Filmdistrict.

«Safety Not Guaranteed» føles allikevel ikke som en film laget på sparebluss, og er en skikkelig sympatisk dramakomedie som hadde sin premiere på Sundance-festivalen i fjor.

Det sarkastiske deppehodet Darius (Aubrey Plaza, kjent fra bl.a. «Scott Pilgrim vs. the World» og «Parks and Recreations») er molefonken, overarbeidet og jobber som praktikant på et moteblad der ingen setter nevneverdig pris på henne.

Under et redaksjonsmøte nevner skribenten Jeff Schwensen (Jake Johnson) en kontaktannonse noen har sendt dem på e–post: «Wanted: Somebody to go back in time with me. This is not a joke. P.O. Box 91 Ocean View, WA 99393. You’ll get paid after we get back. Must bring your own weapons. Safety not guaranteed. I have only done this once before».

Hva med å spore opp denne fyren, og skrive en artikkel om ham? Det er jo nødt til å være en artig historie her, særlig hvis han viser seg å være sprøyte gal. Og det må han jo være, eller hva?

Jeff får grønt lys av den arrogante redaktøren Bridget (Mary Lynn Rajskub), og plukker ut to praktikanter til å være med på reportasjereisen: «inderen og lesba». Sistnevnte er Darius, som slett ikke svinger den veien, men hun kunne saktens trenge en miljøforandring.

Førstnevnte er nerden Arnau (Karan Soni), en velutdannet jomfru som har fine flamme–klistremerker på laptopen sin. Fordi den er så rask. Whoosh.

Dette trekløveret drar på tur til Ocean View, Washington for å spane ut personen bak denne merkelige kontaktannonsen. Han viser seg å være trettiåringen Kenneth Calloway (Mark Duplass), en eksentriker som jobber på et supermarked.

Siden Kenneth ikke liker trynet på Jeff er det snart opp til Darius å gjøre alt grovarbeidet til artikkelen.

Darius sendes undercover for å bruke sin kvinnelist til å komme innpå Kenneth, og overbevise ham om at hun er den rette til å bli med på tidsreisen.

Målet for ekspedisjonen er ikke å dra tilbake til juratiden for å se på dinosaurer, eller langt inn i den høyteknologiske fremtiden. Planen er å reise tilbake til 2001, og det passer Darius perfekt av personlige årsaker.

Hun sendes gjennom et intenst treningsprogram med Kenneth, som involverer skyting på tomflasker, jogging i skogen og keitete lekeslåssing på stranden. Kenneth begynner å stole på at Darius ikke er en hemmelig spion, og hun ser ingen grunn til å fortelle han at hun er der som journalist for en tøysesak til et trendblad.

Kenneth er en raring med forfølgelsesvanvidd og et falskt høyreøre, men viser seg også å være en godhjertet romantiker som har viktige, personlige årsaker til å ville reise tilbake i tid. Det viser seg også at han faktisk blir forfulgt av to mystiske «men in black», og har konstruert en avansert maskin i garasjen sin.

Darius er ikke i tvil om at tidsreisen hans er en vrangforestilling, men hun blir samtidig fascinert av den totale dedikasjonen Kenneth har til planen sin. Han er en sårbar, naiv, godhjertet fyr som slett ikke fortjener å bli gjort narr av i en sarkastisk artikkel – og Darius begynner å falle litt for ham, mens den mørke skyen over hodet hennes sakte forsvinner.

Kenneth er heller ikke den eneste som drømmer om å reise tilbake i tid. For i mellomtiden gjør Jeff sin egen tidsreise, og oppsøker gamlekjæresten han aldri helt kom over. Hele reportasjereisen var mest et påskudd for å gjenoppta kontakten med skjønnheten Liz (Jeneca Bergere), som i årenes løp har blitt en fraskilt frisør med noen ekstra kilo i bagasjen.

Jeg akter naturligvis ikke å avsløre om Kenneths tidsmaskin er et fantasifoster eller noe mer håndfast, men du bør ikke belage deg på noen lange tidsreiser i Marty McFly-stil. Sånt er uansett ikke poenget her. Jeg kan også avsløre at «Safety Not Guaranteed» er en virkelig fin film: morsom, rørende, sympatisk, godmodig og vel verdt tiden.

Jeg likte den skikkelig godt!

Hadde du sansen for «Another Earth» vil du garantert også sette pris på denne. Regissør Colin Trevorrow har strevet på utsiden av den etablerte filmbransjen siden han fikk oppmerksomhet for kortfilmen «Home Base» (2002), som ble en tidlig viral video-hitt på verdenswebben.

Den er faktisk temmelig gøyal, selv om det unektelig har skjedd en del når det gjelder videokomprimering på elleve år:

Etter «Safety Not Guaranteed» har Trevorrow plutselig blitt et av de hete, nye regihåpene i USA, som alle ser ut til å ville ha møter med. Han ble dratt inn som en mulig kandidat for den neste «Star Wars»-filmen før J.J. Abrams fikk jobben – og Trevorrow skal senere i år regissere «Jurassic Park 4».

Etter det står fyren klar til å regissere sci-fi-eposet «World War X» (ikke en oppfølger til Brad Pitts zombieblockbuster «World War Z») for Warner Bros.

Det er også verdt å nevne at Kenneth spilles av Mark Duplass, som sammen med broren Jay har regissert indiefilmer som «Jeff, Who Lives at Home» og «The Do-Deca-Pentathlon». Som skuespiller dukket han også opp i bl.a. «Your Sister’s Sister», som vi kåret til en av fjorårets beste rett-på-VOD-utgivelser.

Jeg tipper at «Safety Not Guaranteed» kommer til å dukke opp på årets toppliste da vi summerer opp de beste VOD-premierene i 2013. Og siden vi linker så det ryker i dette avsnittet, her er en sak undertegnede skrev om tidsreisefilmer en tid tilbake!

Så hva er den virkelige historien bak kontaktannonsen som inspirerte filmen? Vel, den er dessverre langt fra like spennende. I 2010 gikk John Silveira offentlig ut og fortalte at han sto bak hele greia.

Han hadde dessverre ingen tidsmaskin, og var ikke en gal tøysemann. Silveira var bare en journalist i bladet Backwoods Home Magazine, som fikk i oppdrag av redaktøren sin å komme opp med noen små vitser som kunne plasseres i tomrommene mellom annonsene bak i bladet. Siden John ikke klarte å komme opp med noen vitser på kort varsel skrev han to kontaktannonser isteden.

I den ene annonsen søkte han helt oppriktig etter en potensiell kjæreste. I den andre søkte han etter noen å bli med på en tidsreise, basert på åpningen av en roman han hadde forsøk å skrive. Den første annonsen fikk fem svar, den andre flere tusen. De fleste folk som hadde et genuint håp om å få være med i en tidsmaskin, mange av dem for å redde livet til noen som hadde stått dem nære.

Så litt vemodig, egentlig.

Silveira forteller hele historien sin her – men hvem vet, et eller annet sted der ute er det kanskje en raring som pusler med sin egen tidsmaskin, og som en dag virkelig ønsker å ta med seg noen tilbake til fremtiden. Jeg melder meg gjerne frivillig.

Om ikke annet, så for å sniksterilisere foreldrene til Paris Hilton, Kim Kardashian og stort sett alle deltagerne i «Paradise Hotel». Men uansett: «Safety Not Guaranteed»: er en finfin film. Se den!

Sånn helt til slutt, her er vår mann Louis CK. og hans syn på dette med tidsreiser: